Norske kommuner har fullt opp av hytter, men har planer om mye, mye mer. Sabima roper et høyt varsku foran lokalvalget.
Tall som kommer fra NINA (Norsk institutt for naturforskning) viser at landets kommuner har satt av landareal tilsvarende 200.000 fotballbaner for å bygge nye hytter. Det er om lag en halv million hytter i Norge fra før, og med de planene som foreligger vil dette kunne dobles.
Generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima, Christian Steel, kaller hytteplanene for vanvittige.
– Norske kommuner har satt av mer areal til hyttebygging enn til hus og næringseiendom. Disse hytteplanene er helt vanvittige. Alt for mye og på feil sted i en tid der vi opplever både i natur- og klimakrise, uttalte Steel nylig til Børsen Dagbladet.
Naturkampen avdekker kommunenes praksis
Sabima har gjennom sitt konsept Naturkampen kartlagt hvordan norske kommuner beskikker sitt hus når det gjelder naturforvaltning. Arealendringer og konsevensene av disse, blir belyst.
De norske kommunene er i Naturkampen rangert på 29 ulike indikatorer. Her er noen av dem:
- Arealnøytralitet
- Har kommunen kommunedelplan for naturmangfold?
- Har kommunen satt av en brukbar andel av driftsutgiftene i kommunen til naturmangfold og friluftsliv?
- Har kommunen omdisponert lite dyrka mark?
- Har kommunen en “fersk”/nyere kommuneplan?
- Har kommunen gitt få eller ingen dispensasjoner til bygging i strandsonen?
- Har kommunen gitt få eller ingen dispensasjoner til å nydyrke myr?
- Har kommunen gitt få eller ingen tillatelser til bygging langs ferskvann?
- Har kommunen gitt få eller ingen tillatelser til bygging i natur, landbruks og friluftsområder?
- Har kommunen gitt få eller ingen dispensasjoner fra plan generelt?
Her kan du se hvordan det ligger an med din kommune i Naturkampen.
– Naturen forsvinner der du bor
Christian Steel utdyper i en pressemelding hva han mener om naturforvaltning i kommune-Norge, noen dager før vi skal velge oss nye lokalpolitikere.
– Naturen forsvinner der du bor. Naturen og mangfoldet av arter er fantastisk og gir oss mat, medisiner, flomdemping, karbonlagring, frisk luft og rent vann. Men hver gang vi endrer eller gjør inngrep i natur påvirkes levestedet til planter, dyr og sopp. For ni av ti trua arter på rødlista, er det arealendringer som er den største trusselen, uttaler han.
Steel minner om at ødelagt natur er en konsekvens av politiske beslutninger.
– Ditt kommunestyre kan prioritere naturen, men gjør de det? I Naturkampen har Sabima synliggjort valg dine folkevalgte har tatt som påvirker naturen. Hvor vinner naturen, og hvor taper den?, sier Steel.
Det er bit-for-bit praksisen som over tid tapper Norge for natur og biologisk mangfold.
– Lokalpolitikere går ikke omkring og slår arter i hjel, de fatter arealvedtak som sakte, men sikkert gjør det vanskeligere for arter å overleve. En myr her, litt elvekant der, en hundremeterskog og litt kulturlandskap – alle leveområder for flere enn oss, for arter som bidrar til at økosystemene fungerer, sier Christian Steel.
Penger mot natur
Kommunikasjonsrådgiver i NINA, Camilla Næss, beskriver i en kronikk i Forskning.no hvilke mekanismer som påvirker kommunenes naturvernhensyn, sett i lys av at både hyttefolk og bygdefolk er enige om at alle vil ha uberørt natur.
«Det er krevende for en liten, overarbeidet kommuneadministrasjon med kapasitetsutfordringer å balansere alle hensynene. Og kommunen kan jo ikke si nei når en utbygger banker på? Da går jo alle inntektene til nabokommunen.»
Næss mener debatten preges av motstridende interesser.
– Lokal økonomi og sysselsetting settes opp mot verdien av uberørt natur og landbruk, skriver hun.
