Norge fikk i manges øyne en ripe i lakken da regjeringen vedtok å åpne for at det i prinsippet kan letes etter mineraler på havbunnen.
Her hjemme har miljøorganisasjonene vært i harnisk. Og da regjeringen la fram stortingsmelding om saken i juni i fjor, var flere politikere ute med kraftig kritikk.
– Dette forslaget er en katastrofe. Både miljø og mineralmyndigheter har vært sterkt kritisk til åpningen. Regjeringen viser med dette at de ikke har forstått problemene knyttet til natur og klimakrisen, uttalte Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV, til Dagens Næringsliv.
Det internasjonale havpanelet ledes av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Han etterfulgte tidligere statsminister Erna Solberg (H). Et klart paradoks, etter manges mening.
Norske myndigheter forsøker nå å berolige EU.
– Norge tar sin rolle som en ansvarlig og bærekraftig havnasjon på alvor. Det skal våre europeiske venner og kolleger vite, sier statssekretær Maria Varteressian (Ap) i Utenriksdepartementet til NTB.
Denne uka er hun i Brussel, blant annet for å snakke om hva som ligger bak Norges åpning for gruvedrift etter havbunnsmineraler.
Vakt oppsikt
Saken har vakt oppsikt både i Norge og i EU. I forrige uke gikk EU-kommisjonen til det svært uvanlige skritt å erklære en dyp bekymring for det norske vedtaket i en tale til EU-parlamentet.
I debatten som fulgte, kom en rekke parlamentarikere med til dels sterk kritikk av Norge, som er det første landet i verden som formelt har åpnet opp for kommersiell gruvedrift på havbunnen.
Men veien fram dit er lang, understreker Varteressian, som har ansvar for Europa og EØS, samt hav og grønn omstilling i UD.
Tirsdag møtte hun parlamentarikere fra de tre største partigruppene i EU-parlamentet, konservative EPP, sosialdemokratiske S & D og liberale Renew, samt kabinettsjefen til EU-kommisjonens visepresident Maros Šefčovič, Juraj Nociar.
Åpen holdning
Der ble hun møtt av en nysgjerrig holdning, forteller hun.
– Jeg var mer forberedt på å svare på kritiske spørsmål. Til min overraskelse, og delvis lettelse, var det en åpen holdning til hvordan dette ser ut fra Norges stålsted. Det er en tillit i bunnen der, som er veldig viktig å formidle. En tillit til at Norge, som havnasjon, tross alt har gjort dette tidligere, sier hun og peker på norsk petroleumsvirksomhet.
For EU og Norge er helt enige om at det eksisterer et enormt kunnskapshull – som må fylles, understreker statssekretæren.
– Spørsmålet i den prosessen som regjeringen har satt i gang nå, er hvordan kan man sikre at dette gjøres på en bærekraftig måte, og hva som i så fall må til, sier hun.
Bredt perspektiv
Varteressian, som selv har bakgrunn fra miljøbevegelsen (har jobbet for WWF), mener miljøorganisasjonenes tydelige nei til gruvedrift på havbunnen har bidratt til å prege debatten.
– Noe av det som har vært med å forme debatten, er veldig sterke og tydelige budskap i mediene. Mange spør hvordan en havnasjon som Norge kan gå for noe som i manges øyne er ganske utfordrende for havmiljøet, sier hun.
– Vi ser det i et bredt perspektiv: Et sentralt premiss er at mineraler, uansett hvordan man vrir og vender på det, en del av de verdikjedene som må utvikles for å få opp bygget opp nye fornybare energisystemer som Europa og verden trenger, sier statssekretæren.
– Vi må svare på behovet for grønn omstilling, klimakrisen og naturkrisen samtidig, slår hun fast.
Kan bli nei
Samtidig vil det ikke bli åpnet for mineralutvinning på havbunnen med mindre man er helt sikre på at det ikke vil ha alvorlige miljøkonsekvenser, bedyrer hun.
– Men innebærer ikke det at dere nå har åpnet, at det faktisk kommer til å bli gitt tillatelser?
– Det som det er viktig å få fram her, er at ingen aktivitet er satt i gang. Og det er veldig mange trinn som skal føre oss fram til det som til slutt blir en vurdering. Kan det gjøres bærekraftig? Hvis svaret er nei, så blir det ikke gitt tillatelser, sier Varteressian.
