Sist fredag la næringsminister Jan Christian Vestre frem regjeringens forslag til endringer i brukthandelloven.
Formålet med den gamle brukthandelloven hadde ikke så mye med sirkulærøkonomi å gjøre. Den gamle lovteksten var ment å gjøre det lettere for politiet å forebygge salg av stjålne eller ulovlig mottatte gjenstander, og lette arbeidet med å spore opp slike varer. Loven fjernes for de fleste brukte produkter fra 1. juli.
Men brukthandel betyr gjenbruk av ressurser, og med et potensielt godt klimafotavtrykk dersom det demper ny produksjon og ny utvinning av råvarer. Å kjøpe brukte varer i stedet for nye kan bety mindre avfall. Bruk og kast-vanene våre kan kanskje endres.
Bergans er et firma som selger tur- og fritidsklær. De har i mange år vært aktive på gjenbruksfronten, og det var nettopp i en Bergans-butikk i Oslo at næringsminister Vestre la fram lovendringene 5. april. Endringer som tas i mot med begeistring av bærekraftsansvarlig i Bergans, Yngvill Ofstad. Hun sier dette om den tidligere lovteksten, og det som nå skjer:
– Det er vel og bra, problemet er bare at lovteksten er utdatert og gjør det veldig kronglete for oss som vil selge våre egne brukte produkter og på den måten gjøre det enklere for folk flest å handle mer bærekraftig. Derfor har vi jobbet iherdig i flere år for å få den endret, og i dag skjer det endelig noe, sier Ofstad i en pressemelding.
LES OGSÅ:
Vestre: – Har vært håpløst
Også næringsministeren er klar på at den gamle loven var en anakronisme, og hindret folk fra å ta mer miljøvennlige valg.
– Det har jo vært helt håpløst egentlig. Skal du drive en bruktbutikk som skal selge brukte klær, for eksempel, må du ha løyve fra politiet, du må føre alle varer sirlig ned i en loggbok, og du må ha alt på lager i 14 dager før det kan selges videre, uttaler han til NRK.
Yngvill Ofstad i Bergans forklarer at endringene som ble lagt fram fredag innebærer at brukthandelloven innskrenkes og ikke lenger omfatter salg av brukte tekstilvarer, møbler og elektronikk.
– Om forslaget går gjennom trenger vi ikke lenger søke politiet om bruksalgsbevilling, føre protokoll eller oppbevare brukte produkter i to uker før de kan selges. Dette er veldig godt nytt for alle som vil kjøpe brukt, selge brukt og ikke minst miljøet, sier Ofstad.
– Lite som lokker til grønn omlegging
Bergans holdning er at handelen må spille en nøkkelrolle i overgangen til en mer sirkulær økonomi. Om folks forbruksvaner faktisk skal endres, trengs det mange tilbydere av gode tjenester og tilbud i markedet, heter det i pressemeldingen.
– Vi vet at potensialet for verdiskaping i sirkulære tjenester er enormt og vi er veldig klare for være med på utviklingen, men da må rammevilkårene fra myndighetene være til hjelp for oss, ikke til hinder. Det er et paradoks at myndighetene oppfordrer næringslivet til innovasjon og å bidra til det grønne skiftet, samtidig som vi må søke om tillatelse for å få lov til å selge brukt hos de samme myndighetene. Det er bra at dette nå endres, sier Ofstad.
– Handelsstanden er generelt gjennomsyret av reguleringer, men svært få av disse styrer oss mot mer bærekraftig produksjon, og enda færre insentiver lokker oss til å legge om til mer sirkulære forretningsmodeller. Vi har et godt stykke igjen å gå, forteller Ofstad.
Vil kutte momsen
Bergans mener et naturlig neste skritt er å kutte momsen på brukte produkter og på reparasjonstjenester, for å skape mer lønnsomhet og bærekraft innen gjenbruk.
– Det å få produktene vi eier til å vare og være i bruk lenger, er det aller mest effektive bærekrafts-grepet vi kan gjøre. I den sammenheng er reparasjon et essensielt verktøy. Om folk skal velge å reparere det gamle fremfor å kjøpe et nytt produkt, må prisen ned. Med dagens priser taper reparasjon ofte kampen mot det å kjøpe seg noe nytt, forteller Ofstad.
Så det store spørsmålet er hvordan kan fremtidens grønne forbruk bli lønnsom for de som skal leve av salg.
– Reparasjon, bruktsalg og utleie er faktisk svært kostbare tjenester å drive. Når vi regner inn det som følger med av arbeidskraft, maskinpark, reservedeler, vask, doble fraktkostnader og lager, er det per i dag ikke lønnsomhet i dette. Om flere aktører skal satse på sirkulære tjenester, må myndighetene redusere moms og komme med insentiver som bidrar til at regnestykkene går opp. Vi må få økonomi i den sirkulære økonomien, sier Yngvill Ofstad.
