Ny rapport fra Framtiden i våre hender analyserer klimaavtrykket av norske levemåter og forbruk innenfor seks områder; mat, transport, bygg/bolig, varer, tjenester og fritid.
At vi i rike Norge ikke har et bærekraftig forbruksmønster, er blitt oss fortalt mange ganger. Og hvert år blir vi gjennom Earth Overshoot Day, minnet om hvor fort vi har brukt opp «kvoten» vår, innenfor en bærekraftig ramme.
Men nå har Framtiden i våre hender dykket ned i tallene for å fortelle en grundigere historie. Organisasjonen har sett på seks områder der store deler av forbruket vårt ligger begravd. Først og fremst viser analysen at hvis vi skal nå klimamålene må utslippene våre fra de seks sektorene, halveres.
– Dette er en marsjordre til norske politikere om å ta tak i overforbruket, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.
Rapporten er utarbeidet av Hot or Cool Institute, som skal være en av de ledende tenketankene internasjonalt på klimaomstilling knyttet til forbruk.
– Her ser vi svart på hvitt hvor høyt klimafotavtrykk vi har, sier Riise videre. Dette har jo både FN, OECD og Klimautvalget 2050 sagt før oss, og nå sier vi det igjen; vi kan ikke fortsette å forsyne oss med en så uforholdsmessige stor del av jordas ressurser og karbonbudsjett på denne måten.
Ifølge Riise slår rapporten fast at teknologiutvikling og produksjonseffektivisering alene er ikke nok for å unngå klimakrisa. Framtiden i våre hender mener det viser at det er behov for en større omstilling samfunnet.
– Peker på politikerne
– Analysen er klokkeklar. Vi vil ikke være i nærheten av å nå klimamålene hvis vi utelukkende lener oss på effektivisering og teknologitiltak. Vi er helt avhengig av tiltak som effektivt kutter overforbruket gjennom å endre måten vi lever på i dag, sier Bakken Riise.
Rapporten viser at det er særlig nordmenns reise- og matvaner som bidrar til det høye klimaavtrykket. Men også vareforbruk og boligbygging bidrar betydelig til det norske overforbruket og må endres, om vi skal nå Parisavtalens mål, ifølge FIVH.
Selv om rapporten handler om utslippene fra levemåter og forbruk, vil Framtiden i våre hender advare mot å lese den som en ansvarliggjøring av folk.
– At vi i dag lever og forbruker langt utover planetens tåleevne, er først og fremst et resultat av politiske beslutninger. Det skjer fordi de grønne valgene ikke er de mest tilgjengelige. Det er et politisk ansvar å ta tak i driverne som ligger til grunn for denne samfunnsutviklingen, sier Bakken Riise.
Vil innføre klimamål for forbruk
FIVH mener at dagens klimapolitikk i Norge ikke anerkjenner at måten nordmenn flest forbruker og lever på, fører til store utslipp. Framtiden i våre hender mener derfor det er behov for store endringer i norsk politikk for å ta oss til et forbruk i tråd med klimamålene og at myndighetene bør starte med å innføre et eget klimamål for forbruket for å bedre sjansen for å nå våre territorielle klimamål, samt for å bedre ta ansvar for utslippene vi skaper i andre land.
– Vi trenger en helhetlig ny politikk som ikke gjør bærekraft til et individuelt valg, men der infrastruktur, skatter og avgifter, og all politikk drar i samme retning. Innenfor transport handler det for eksempel om å legge til rette for gode og sosiale feriealternativer nærmere der vi bor og økt satsing på buss og togalternativer. Det er også åpenbart at vi trenger effektive restriktive virkemidler i luftfarten, sier Bakken Riise.
Framtiden i våre hender mener flypassasjeravgiften må gjøres progressiv og at bonusordninger og andre kunstige fordeler ved å fly oftere enn nødvendig må fjernes.
– Det er viktig at denne typen omstilling er noe vi står sammen om og ikke blir et klassespørsmål man kan kjøpe seg ut av. Derfor er det avgjørende at bruken av privatfly også må reguleres, sier Bakken Riise.
Vil ha stans i all ny hyttebygging
Flere virkemidler kan sikre et mer bærekraftig, norsk kosthold, mener FIVH.
– Vi må vri tilskuddene fra husdyrproduksjon og over til grønt- og kornproduksjon. Vi både kan og bør doble produksjonen av planter, frukt og grønt, og det må bli et politisk mål å redusere produksjon og inntak av kjøtt til det beste for folkehelsa og miljøet, sier Riise.
Her er noen andre politiske virkemidler som FIVH mener kan utforskes:
- Minstekrav om bruk av brukte byggmaterialer i nye bygg
- Stans i all ny hyttebygging
- Levetidsmerking på møbler og andre forbruksvarer