De alarmerende resultatene er å finne i en rapport fra NINA, Norsk institutt for naturforskning.
Det er fjerde gang en slik rapport foreligger, og den kartlegger i hovedsak insekter i semi-naturlig mark rundt om i landet. Så langt viser overvåkingen at mengden insekter i gjennomsnitt har minket med 14 prosent hvert år.
– Det er for tidlig å konkludere, men det er bekymringsfullt å se at mengden insekter går ned og hvor sårbare insektene er for værendringer. Vi frykter at klimaendringene vil være en stor utfordring for insektbestandene, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, i en kommentar.
Ifølge Miljødirektoratet (MD) kan nedgangen i insektmengden delvis forklares med det som kalles dårligere værforhold. Mye snø om vinteren kan øke insektmengden, mens den minker om vinteren er varm. Høyere temperatur om sommeren kan gi flere insekter året etter, mens regn minker antall insekter. Nedbør om våren virker også negativt for insektmengden, skriver MD.
Dette er hovedfunnene til NINA:
De fire første sesongene har overvåkningsprogrammet funnet over 4 339 insektarter. Flest på Østlandet. Tallet på og artsidentifkasjon av insektene er basert på DNA-sekvenser. I tillegg er det mange flere arter som ikke har latt seg identifisere ennå på grunn av mangelfulle DNA-biblioteker.
- Biomassen av insekter viser årlig en nedadgående utvikling på 14 prosent. Været har en stor betydning, hvor trenden kan gjenspeile en periode med dårlig vær.
- Høyest biomasse er i Trøndelag. Skog har lavere biomasse av insekter enn semi-naturlig mark.
- Det er vanlig å være sjelden: Det er flere tusen arter som er fanget mer enn 100 ganger i prosjektet så langt, men det store flertallet av arter er kun fanget én eller et fåtall ganger
Klima, arealendringer og sprøytemidler
Blant de 4 339 insekttartene, er det så langt funnet 171 truede arter og det er rødlistearter på nesten alle undersøkte lokaliteter. Artene er funnet på 140 lokaliteter, og det langsiktige målet er å utvide programmet til 250, skriver MD.
– Vi har gjennom fire år med overvåking fått mye verdifullt datamateriale, men vi trenger enda flere år og lengere tidsserier for å kunne trekke robuste konklusjoner, sier miljødirektør Hambro.
Forskning i andre land bekrefter at klimaendringene er medvirkende årsak til insektsnedgangen, ifølge MD. Tidsskriftet Nature har påpekt at pågående klimaendringer som nøkkelfaktor kan ha blitt undervurdert. Andre negative påvirkningsfaktorer kan være arealendringer, sykdommer og pesticider (sprøytemidler i landbruket).
I 2024 utvides insektovervåkingen til Vestlandet og dekker dermed hele landet. Overvåkingsprogrammet startet først opp i 2020 på Østlandet, og ble deretter utvidet til Trøndelag, Sørlandet og Nord-Norge i henholdsvis 2021, 2022 og 2023, opplyser MD.
Følger for fuglelivet
Nedgangen i insektsbestanden rammer fuglelivet, fordi insektene er på spiseseddelen deres. Insekter inneholder proteiner. I noen blomsterenger og naturreservater i Tyskland er så mye som tre fjerdedeler av insektene borte, ifølge universitetsavisa Apollon.
– Det går sterkt ut over fuglebestanden, sier naturvernrådgiver og ornitolog Martin Eggen i BirdLife Norge, til Apollon.
Kjære leser, når du først er her: Naturpress har ingen millionærer i ryggen, og vi mottar ikke pressestøtte. Vi er helt avhengig av at våre lesere blir betalende abonnenter. Å abonnere koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Velkommen!