Innen 2025, om bare litt over et halvt år, er målet å være nede i 40 poser pr person. Det målet kan bli vanskelig å nå.
Handelens Miljøfond økte fra 1. mai i år avgiften til 3 kroner pr pose, som butikkene må betale. Butikkundene betaler mer, eksempelvis hos Coop kr 5,50.
Målet på 40 poser i året kan synes langt unna, men det pågår en reduksjon også i Norge. Rema 1000 er en av de store norske butikkjedene som melder om fall i plastposesalget.
– På tross av kundevekst i Rema 1000 gjennom 2023, reduserte vi forbruket av bæreposer med 24 millioner poser, som tilsvarer ca. 21 % reduksjon. I samme periode, økte salget av gjenbrukbare handlenett med 1000 %. Totalt utgjorde reduksjonen i bæreposesalg en plastbesparelse på over 500 tonn, sier Emilie Våge, leder for samfunnsansvar og bærekraft i butikkjeden.
Langt bak Sverige og Danmark
Handelens Miljøfond har det eksakte tallet (2023) for nordmenns forbruk av plastposer: Hver og en av oss kjøper 104 poser i året. Det er, tross alt, en merkbar nedgang fra året før, da forbruket var 132 poser pr person.
EU og norske myndigheter har et felles mål om maksimalt 40 plastposer per innbygger årlig innen 2025.
Danmark og Sverige er i en helt annen klasse enn Norge. I begge våre naboland land er målet allerede oppnådd med klar margin. Danskene bruker 30 plastposer i året, mens svenskene klarer seg med kun 17 plastposer i året. Tallene kommer fra Handelens Miljøfond.
– Trodde det skulle gå saktere
Også Coop i Norge melder om nedgang i det norske forbruket, i fjor var reduksjonen på 34 prosent, mens handlenettsalget økte med mer enn 225 prosent.
– Selv om nordmenn har blitt mye flinkere til å ta i bruk handlenett, må vi bli enda flinkere til å droppe plastposene. Coop tar sin del av ansvaret og har, som eneste aktør i dagligvarebransjen, gjenbruksbonus på bruk av handlenett. Hver eneste gang du skanner gjenbrukskoden på handlenettet får du én krone bonus på medlemskontoen. Slik gagner det både deg og miljøet å bruke handlenett, sier Siri Krona Johnsen, leder for Bærekraft i Coop Norge.
– Tallene våre viser at prisendringen på plastposer har hatt en tydelig effekt. I utgangspunktet trodde vi at omstillingen skulle ta noe lenger tid, men kundene våre har snudd seg om på rekordtid og omfavnet de større og mer bærekraftige handlenettene, sier Krona Johnsen.
Handlenettene til Coop er laget av plast utvunnet av sukkerrør. Handlenettene kan brukes mange hundre ganger og gjenvinnes som vanlig plast når de er utslitt.
Ønsker mindre salg av gjenbruksposer neste år
Butikkjeden Meny melder om en nedgang i posesalg på 35 prosent etter at prisen økte i august i fjor.
– Det er en vært gledelig nedgang som i perioden tilsvarer 11 millioner poser. På årsbasis om trenden fortsetter så betyr det at vi minst sparer 15 millioner poser, og det er bare i Meny, sier Kenneth Skauge bærekraftansvarlig i Meny.
Salget av gjenbruksposer i Meny så langt i år har økt med 800 prosent mot samme periode i fjor. Salget av avfallsposer på rull har en økning på 130 prosent fra august og frem til april i år.
– Avfallsposene er billigere og mer miljøvennlige enn plastbæreposene, så dette er en ønsket utvikling og vi er imponert over hvordan våre kunder har tilpasset seg og aktivt velger mer bærekraftige alternativer. Nå må folk huske å ta med gjenbruksposen i butikken. Jeg ønsker ikke å se like stor økning i gjenbruksposer neste år; miljøgevinsten ligger jo i at de brukes igjen og igjen, sier Skauge.
Handelens Miljøfond bruker pengene de får inn på plast- og miljøtiltak. Fondet har blant annet ryddet 6 600 tonn avfall i naturen, inkludert 25 000 km kyst. Tusen plast- og miljøprosjekter har fått støtte.
