Naturtypene vurderes for tilstand og naturmangfold. Deretter blir de klassifisert etter fem nivåer.
Disse nivåene, eller klassene, er svært lav kvalitet, lav kvalitet, moderat kvalitet, høy kvalitet og svært høy kvalitet.
Det er Miljødirektoratet som har utlyst oppdraget, og i Trøndelag er det firmaet Natur og Samfunn som skal gjøre jobben. Statsforvalteren i Trøndelag har foreslått de seks områdene som skal undersøkes, og har også omtalt nyheten på sine nettsider.
Naturtypekartleggingen skal gjøres i kommunene Steinkjer, Stjørdal, Melhus og Rennebu, og arbeidet gjøres i perioden fra mai til oktober i år.
Kartleggingsområdene skal undersøkes for 111 ulike naturtyper. De fleste av disse naturtypene er rødlistet i Norge. Noen av naturtypene kartlegges fordi de er viktige leveområde for trua og nær trua arter, skriver Statsforvalteren. Områdene som skal kartlegges kan inneholde både innmark og utmark.
Områdene vil bli undersøkt til fots, og vil skje i samsvar med friluftslovens regler om ferdsel og god ferdselskultur. Ved funn av en naturtype vil den som kartlegger notere ned observasjoner og ta bilder av naturtypen. I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å ta med små mengder plantemateriale for å identifisere det på et laboratorium, opplyser Statsforvalteren.
Melhus fant 38 rødlistearter
I den ene av kommunene, Melhus, ble det gjort en naturtypekartlegging i fjor høst, på bestilling fra kommunen selv. Miljøfaglig utredning AS utførte arbeidet.
Det ble da påvist 140 naturtypelokaliteter og 188 funn av til sammen 38 rødlistearter.
Klimaendringer og menneskelig aktivitet er hovedgrunnen til at mange av de norske rødlistede artene er på tilbakegang, skriver kommunen, som peker på myrer som en spesielt utsatt naturtype.
«Store arealer av myr har gjennom tiden, særlig etter andre verdenskrig, blitt grøftet og drenert, med formål om å etablere skogbruk- eller landbruksareal», skriver Melhus kommune.
Ved uttørking av myr slippes CO2 ut i atmosfæren, og karbonlagringseffekten opphører. Restaurering av myr er et fungerende klimatiltak.
FAKTA om naturtypekartlegging
Kartleggingen er en del av kunnskapsløftet for natur, som ble vedtatt av Stortinget i 2015. Kartleggingen er en langsiktig, nasjonal satsing for å bedre kunnskapsgrunnlaget om norsk natur. Målet med kartleggingen er å få på plass god informasjon om naturen til bruk blant annet innen arealforvaltning. Ved at stedfestet informasjon om natur er tilgjengelig tidlig i en arealplanprosess vil dette kunne bidra til at det er lettere å ta hensyn til naturen, i tillegg til å bidra til mer effektivitet og forutsigbarhet i prosessen. Kartleggingen kan også være nyttig for grunneiere som ønsker å søke tilskudd til tiltak for truet natur og kulturlandskapet.
(Kilde: Statsforvalteren)
