Lan Marie Berg. Jonas Gahr Støre.
Lan Marie Berg (MDG) er sterk i kritikken av regjeringen og Støres klimahåndtering. Foto: MDG / Foto: Ole Christian Klamas og Kjetil Aasmundsson, Naturpress.

MDGs Lan Marie Berg er bare en av flere kritikere på miljøsiden.

Riksrevisjonen har nettopp sluppet en rapport hvor myndighetene ettergås på hvordan klimamålene kan nås.

– Klimaendringene krever en omfattende omstilling på mange områder. Da er det avgjørende at departementene samarbeider, at arbeidet koordineres, og at det er tydelig hva de enkelte departementene skal bidra med, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

– Da er det kritikkverdig at samordningen mellom departementene som har ansvaret for å få ned Norges klimagassutslipp, er for svak, sier Schjøtt-Pedersen.

Det øker risikoen for at Norge ikke når klimamålene, slår han fast.

«Kritikkverdig» er det mellomste av tre kritikknivåer Riksrevisjonen opererer med.

Ikke konkret nok

Norge ser ut til å nå det lovfestede klimamålet for 2030 blant annet gjennom kjøp av klimakvoter, viser Riksrevisjonens undersøkelse.

Framover er det imidlertid usikkert hvordan tilgangen på kvoter vil bli, og hvor mye de vil koste. Det gjenstår også mye for å nå omstillingsmålet og 2050-målet, ifølge Riksrevisjonen.

– Regjeringens klimastatus og -plan beskriver i stor grad mulige virkemidler for å redusere utslipp. Men virkemidlene er i mange tilfeller ikke konkretisert, og det framgår ikke når de skal gjennomføres.

Dette kan hindre nødvendig fremdrift i viktige prosesser, mener Riksrevisjonen.

De bruker klimakravene til bygge- og anleggsplasser som eksempel. Ifølge regjeringens plan er dette et prioritert område.

– Vår gjennomgang viser at regjeringen satte i gang utredninger høsten 2020, men at de først i mars 2023 varslet at de vil sende et forslag på høring om å gi kommunene mulighet til å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser. Det har fortsatt ikke kommet noe høringsforslag. Så god tid har vi dessverre ikke, sier Schjøtt-Pedersen.

– Slakt av norsk klimapolitikk

– Rapporten viser at Støre ikke har kontroll på klimapolitikken, sier parlamentarisk leder i MDG, Lan Marie Berg.

Både dagens og tidligere regjeringer har sviktet, mener hun.

– Dette er egentlig en slakt av norsk klimapolitikk, sier Berg.

Nestleder Halvard Raavand i Greenpeace Norge kaller Riksrevisjonens rapport skremmende.

– Nå forventer vi en kursendring, og at klimakutt kommer på toppen av prioriteringslista til alle departementene, sier han.

Naturvernforbundet er ikke overrasket over kritikken og mener svakhetene vitner om en manglende kriseforståelse. Heller ikke Venstre er overrasket.

– Det er også bekymringsfullt at Riksrevisjonen sier Stortinget får for dårlig informasjon om hvordan Norge ligger an til å nå målene, sier nestleder Sveinung Rotevatn.

– Gjør ikke jobben sin

Hos Bellona uttaler fagsjef Christian Eriksen seg, på vegne av organisasjonen.

– Riksrevisjonen leverer sylskarp kritikk av regjeringens arbeid med klima. Budskapet vi sitter igjen med er at regjeringen ikke gjør jobben de er satt til, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona i en pressemelding.

Bellona har særlig merket seg to viktige kommentarer fra Riksrevisorens presentasjon.

– Departementene har for lite eierskap til omstillingen, og gruppen som skal samordne klimaarbeidet har brukt flere år bare på å finne ut hvordan de skal jobbe sammen. For Bellona er det rimelig å konkludere at dette handler om vilje, og at tunge departementer i regjeringen enten ikke bidrar eller aktivt motarbeider internt, sier Eriksen.

Det er potensielt svært alvorlig, mener Eriksen, og påpeker behovet for en sterkere klimaenhet innad i regjeringen.

– Løsningen for Støre kan være å opprette et eget organ under Statsministerens kontor med både mandat og myndighet på klima overfor departementene. Slik kan Støre klare å holde både finans-, energi- og andre departementer i tøylene, sier Eriksen.

Redaktør Anders Bjartnes i Energi og Klima påpeker også manglende styringsevne i den øverste politiske ledelsen. Bjartnes tolker situasjonen dithen at KLDs rolle er for svak i forhold til sterke sektorinteresser, og er i likhet med Eriksen inne på at en annen organisering kan være en løsning.

«Det er trolig at sterkere ledelse fra statsministeren og statsministerens kontor hadde skapt mer handling. Det er Jonas Gahr Støres jobb å sørge for dette. Kanskje han burde utnevne en statsråd i en rolle som ikke er så ulik den Karl Eirik Schjøtt-Pedersen hadde da Jens Stoltenberg styrte landet», skriver Bjartnes.

Innkalle Støre til høring?

Rødts Seher Aydar kaller rapporten en knallhard dom over norsk klimapolitikk.

– I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de skal «Innføre konkrete mål for utslippskutt for hver enkeltsektor og -næring i Norge», men så får vi heller en rapport som slår fast at vi mangler akkurat det. Det er en fadese, sier hun.

SVs Lars Haltbrekken ber klimaministeren om å begynne å kutte utslipp.

– Høyre og Arbeiderpartiets strategi om å kjøpe seg fri gjennom kjøp av kvoter i utlandet, blir dyrt og skadelig for norsk industri. Vi må kutte utslippene her hjemme, og slutte å kjøpe oss fri fra ansvaret vi har som klimaversting.

Høyre mener kritikken er alvorlig og treffer Jonas Gahr Støre direkte.

– Vi må nå behandle rapporten grundig, men jeg anbefaler Høyres medlemmer i kontroll- og konstitusjonskomiteen å vurdere om statsministeren selv bør innkalles til høring i saken, sier Nikolai Astrup.

– Har blitt bedre

Riksrevisjonen anbefaler departementene blant annet om å styrke samordningen for å sikre effektive tiltak. Blant annet bør regjeringens klimaplan konkretiseres.

Statsrådene erkjenner at samordningen kan forbedres.

– Vi mener departementenes samordning har blitt bedre med innføringen av klimastyringssystemet. Vi anerkjenner at samordningen kan ytterligere forbedres, heter det blant annet i en felles uttalelse.

- Annonse -
Vil du annonsere her?