Kystverket jobber videre med å forbedre innseilingen til Borg havn i Fredrikstad for å øke fremkommeligheten, kapasiteten og sikkerheten i farleden.
Det skriver Kystverket i en pressemelding i dag. De som kjemper for at alt av mudringsmasser må deponeres på land, kan ikke være trygg på at så skjer.
Tiltaket «Innseiling Borg Havn» skal gjøre seilasen tryggere, redusere risikoen for grunnstøting, sammenstøt og miljøforurensning, samt øke forutsigbarheten for transport. Prosjektet er en del av Kystverkets handlingsplan og Nasjonal transportplan for årene 2022–2033.
I juli i år ble det klart at Kystverket besluttet å avbryte anbudskonkurransen knyttet til utdypingen av farleden. Årsak: Prosjektkostnadene var blitt veldig høye.
Prosjektleder Martin Fransson uttalte da til Fredrikstad Blad at kostnadene var i ferd med å nærme seg 1 milliard kroner, inkludert merverdiavgift.
Feiret for tidlig?
Avgjørelsen ble feiret av motstanderne av det planlagte sjødeponiet ved Svaleskjær, på Fredrikstads side av kommunegrensen. Hvaler kommune har frafalt den opprinnelige bestemmelsen sin om også å deponere mudder, på Hvalers side av kommunegrensen.
– Rene ord for penga. Nå er det slutt på trusselen om å slamme ned Hvalerskjærgården. Det NYTTER å kjempe. Takk for alle som har stått på og holdt ut, skrev Knut Chr. Hallan (bildet) i miljøorganisasjonen Neptune Network på Facebook, da nyheten om Kystverkets pausebeslutning kom.
Motstanderne av sjødeponi har krevd at massene må deponeres på land fordi de negative følgene ved sjødeponi er for store. Før sommerferien 2024 samlet motstanderne av sjødeponi, i foreningen Redd Hvalerskjærgården, mer enn 300 underskrifter for sin sak. Dermed kom saken opp igjen i bystyret, men uten å få flertall for å stanse sjødeponi.
Kystverket fikk allerede i 2018 tillatelse til å gjennomføre de store mudringsarbeidene.
Det skal fjernes rundt 700.000 kubikkmeter med masser fra seilingsleden, ifølge planene. 225.000 kubikkmeter av dette er så forurenset at det må deponeres på land, mens de øvrige massene på omtrent 475.000 kubikkmeter, skal deponeres på sjøbunnen ved godkjent sjødeponi på Fredrikstads side ved Svaleskjær.

Miljøorganisasjonen Neptune Network har lenge engasjert seg i saken. De er ikke i mot rydding av farleden til Borg havn, tvert om. Organisasjonen krever utbedring snarest mulig, for «å unngå ytterligere spredning av kvikksølv og andre miljøgifter fra de forurensede bunnmassene der». Men kravet fra Neptune Network er samtidig at de forurensede bunnsedimentene mudres og stabiliseres i godkjent landdeponi.
Må godkjennes i Stortinget
Kystverket skriver i sin melding i dag at etter anbudskonkurransen våren 2024, har kostnadene ved prosjektet blitt høyere enn forventet. Dermed overstiges terskelverdien som krever en kvalitetssikring, kalt KS2, i henhold til statens prosjektmodell, og trenger godkjennelse i Stortinget. Kystverket forbereder seg derfor på å gjennomføre denne prosessen.
– Med tanke på at prosjektet har fått økte kostnader som følge av strenge miljøkrav og dyrere håndtering av masser på land enn forventet, er det viktig at vi nå får dette grundig belyst og vurdert gjennom en KS2-prosess. Dette gir oss muligheten til å justere planene der det er nødvendig, og gjennom politisk behandling vil vi få en solid plattform for å sikre videre fremdrift. Dette vil bidra til at vi leverer et godt forankret prosjekt som dekker både dagens og fremtidige behov, sier prosjektleder Martin Fransson.
Nærings- og fiskeridepartementet har foreløpig ikke fastsatt en dato for oppstart av KS2-prosessen, men Kystverket er i gang med forberedelsene, heter det.
Når KS2 er gjennomført, vil prosjektet være klart for politisk behandling, skriver Kystverket.
Dette er KS2:
KS2 (Kvalitetssikring 2) er en kontroll som brukes i større offentlige prosjekter. Hensikten er å sørge for at prosjektet er godt nok planlagt og har realistiske kostnader, før det får endelig godkjenning. Prosessen fokuserer på tre hovedområder:
- Kostnadsoverslag: Her vurderer man om prosjektets kostnader er realistiske og tilstrekkelige for å dekke alle planlagte aktiviteter.
- Styring og ledelse: Man ser på hvordan prosjektet skal ledes og hvilke verktøy og metoder som vil sikre god styring underveis.
- Risiko og usikkerhet: Man kartlegger mulige utfordringer og hvordan man kan håndtere dem for å unngå forsinkelser eller kostnadssprekk.
(Kilde: Kystverket)