Statsbudsjettet 2025 ble lagt fram mandag, og tallene som berører natur og klima opprører i miljøkretser. Vi har samlet sammen noen av reaksjonene som har kommet.
– I fjor gikk vi ut og kalte budsjettforslaget for tidenes verste, men dette er enda verre. Regjeringen overlater jobben med å løse natur- klimakrisa til dem som kommer etter, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, i en pressemelding.
Før budsjettet ble lagt fram gjorde Naturvernforbundet det klart at forventningene var store til årets budsjett.
– Manglende satsing på natur og klima har skapt et stort etterslep. Nå er situasjonen med tap av natur og pågående klimaendringer så alvorlig at det haster med kraftfulle tiltak, uttalte Gulowsen i forrige uke.
I statsbudsjettet for 2025 ønsker regjeringen å bruke cirka femti milliarder mer enn i budsjettforslaget for 2024. Samtidig medgir regjeringen at klimamålsetningene ikke nås. Stortinget har vedtatt at Norge skal kutte sine utslipp med 55 prosent innen 2030, med 1990 som sammenligningsgrunnlag.
Klimaministeren: – Skal forsterke klimapolitikken
I Hurdalsplattformen slo regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet fast at hensyn til klima skal ligge til grunn for all politikk.
– Klimakrisen er en av de største utfordringene verden står overfor. Regjeringen skal videreutvikle og forsterke klimapolitikken år for år frem mot 2030. Vi skal kutte utslipp og skape arbeidsplasser. Slik skal vi nå målene vi har forpliktet oss til under Parisavtalen, sier klima- og miljøminister Tore Sandvik, i tilknytning til framleggelsen av statsbudsjettet.
Arbeiderpartiet bryter klimaløfte
Norge ligger ikke an til å nå klimamålene hverken for 2030 eller 2040.
I budsjettet er anslaget at utslippsreduksjonen vil være 46 prosent i 2040, mens Norge innen 2030 vil ha kuttet utslippene med 26,3 prosent.
Arbeiderpartiet har i programmet for 2025 til 2029 programfestet løftet om at klimamålene skal nås. Løftebruddet er stort for år 2030, da vil Norge ha nådd mindre enn halvparten av målet (26,3 kontra 55 prosent).
– Det er et stort paradoks at regjeringen pøser på med oljemilliarder, men knapt finner penger til å gjøre noe med den krisa som norsk olje er med på å skape, sier Gulowsen i Naturvernforbundet.
Skogvernet kuttes kraftig
Stortinget har vedtatt at 10 prosent av skogen skal vernes, og 30 prosent av havet skal vernes. Naturvernforbundet minner om at bare 3,1 prosent av havet er vernet hittil, og i overkant av 4 prosent av den produktive skogen er vernet.
I statsbudsjettet kutter regjeringen i skogvernet med 444 millioner kroner.
Norges Skogeierforbund mener dette er en alvorlig feilprioritering.
– Før trykksverten i naturmeldingen er tørr, foreslår regjeringen å mer enn halvere bevilgningen til frivillig vern. Dette henger overhodet ikke sammen, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.
Forbundet mener at kuttet er brutalt og i sterk kontrast med regjeringens egen naturmelding.
– Det er komplett uforståelig at regjeringen ikke tar miljøarbeidet i skogen mer på alvor. Skogeierne tilbyr areal til vern, men regjeringen sier nei takk. Vi frykter at det foreslåtte kuttet skal redusere oppslutningen om frivillig vern, sier Skorge.
– Ubegripelig
Norsk Friluftsliv, fellesorganisasjonen for de 19 friluftslivsorganisasjonene, mener statsbudsjettet som nå er lagt fram er svært skuffende.
– Regjeringen har gitt oss ansvar for å lede arbeidet med Friluftslivets år 2025. Da er det ubegripelig og svært skuffende at regjeringen ikke bevilger nødvendige midler i Statsbudsjettet. Året er langt mer enn en satsing på friluftsliv. Det er en investering i glede, folkehelse, barn og unge, frivillighet, fellesskap og inkludering, og målet er at dette skal få ringvirkninger i mange år fremover. Da er det vanskelig å forstå at regjeringen nå ikke bevilger de tross alt små, men nødvendige midlene som er nødvendige for å få til dette, sier Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.
– Dypt skuffet
– Det er ingen ny politikk i dette statsbudsjettet som vil kutte klimagassutslipp. Grepene regjeringen kommer med er akkurat de samme som i fjor. Alle som bryr seg om klima og solidaritet har grunn til å være dypt skuffet i dag, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.
– Regjeringen pøser på med biodrivstoff i transportsektoren på bekostning av trafikkreduserende tiltak. De legger ikke opp til kutt i landbruket, CO2-avgiften økes ikke nok til at det gir nye utslippskutt. I sum er dette et budsjett som varmer opp planeten og styrer oss mot klimakrise, sier Bakken Riise.
Bakken Riise etterlyser utslippskutt i landbruket. Regjeringen har ikke anført kutt fra landbrukssektoren fram mot 2030.
– Det er synd at regjeringen enda en gang overser det mest effektive grepet for å kutte utslipp fra jordbruket, nemlig færre husdyr og storsatsing på grøntproduksjon og sunne kosthold. Kostholdsendring kan alene kutte de prosentene man mangler for å nå intensjonsavtalen til jordbruket, sier Bakken Riise.
Posisjonerer for havbunnsaktivitet
En post i budsjettet som både Bakken Riise og Gulowsen reagerer på er kostnader på 100 millioner til kartlegging av havbunnen i områder hvor det planlegges utvinning av havbunnsmineraler.
– Det er en ren provokasjon. Vi er særlig forundret over kutt i de populære kommunale ordningene klimasats og natursats, sier Gulowsen.
Bakken Riise kaller det en merkelig satsing.
– Å starte med gruvedrift i vårt svært verdifulle og artsrike havdyp utgjør en altfor stor sjanse for uopprettelige og alvorlige naturskader og kan ikke skje.
Tror Klimasats ryker
Klimamidler til kommunene gjennom ordningen Klimasats består i budsjettet, men Framtiden i våre hender mener tallene er så lave at de tolker det dithen at ordningen vil bli borte. I så fall bryter Arbeiderpartiet og Senterpartiet sin egen regjeringsplattform, hvor de slo fast at Klimasats skal styrkes.
– At regjeringen nok engang foreslår å kutte den beste ordninga for klimakutt i distriktene er helt uforståelig, sier Bakken Riise. Klimasats kutter utslipp ut fra lokale behov, og gjør det på en billig måte, til under 2000kr per tonn CO2. Regjeringen vet at Klimasats trengs, men struper pengene i sitt budsjettforslag fordi de vil at SV skal bruke forhandlingskapital på å få ordninga tilbake.
Regjeringen får pluss i margen for satsingen på jernbane, at matkasteloven kommer og et nytt forbruksbasert klimaregnskap.
– Mye av grunnen til at folk velger å reise med fly og bil er at jernbanen ikke er et godt nok alternativ. Det skyldes igjen et stort vedlikeholdsetterslep som gjør tilbudet uforutsigbart. At regjeringen nå går i gang med å tette dette gapet ser vi fram til, sier Bakken Riise.
– Spikeren i kista
– Dette er det svakeste klimabudsjettet på flere år. Uten noen tydelige satsinger blir dette den endelige spikeren i kista for regjeringens eget klimamål, sier Zero-leder Stig Schjølset til NTB.
Han bemerker at regjeringen ikke fører en politikk for å innfri målet om å kutte 55 prosent av klimagassutslippene innen 2030.
– Det er vel og bra med 1,2 milliarder til utslippsfri tungtransport, men ellers er dette et stusslig klimabudsjett. Regjeringen gjør ingenting for å styrke det viktige punktutslippsprogrammet i Enova. Omvendte auksjoner for CO2-fjerning innen industri og avfall burde også ha kommet nå, sier han.
Støre tar kritikken med ro
Nærmest samtlige miljøorganisasjoner, samt flere partier, har tordnet mot klimasatsingen i regjeringens budsjettforslag. Det tar Støre med stoisk ro.
– Den dagen klimabevegelsen sier at det var akkurat det vi hadde ventet, så gjør ikke vi jobben vår. Det er en del av vårt demokrati. De skal alltid kreve mer, og det er en del av jobben deres, sier Støre til NTB.