Forbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Foto: Bjørtvedt / Wikimedia Commons / Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 .
- Annonse -

Oslo kommune senker målet for hvor mye CO2 som årlig skal fanges på Klemetsrud. Håpet er å unngå at kostnadssprekken på 5 milliarder kroner blir enda større.

Da Hafslund Celsio presenterte sine planer i 2022, var byggekostnaden estimert til maksimalt 4,8 milliarder kroner. Nå er prisen økt til 9,5 milliarder kroner, og ambisjonen for årlig CO2-fangst redusert fra 400.000 tonn til 350.000 tonn.

– Det er flere faktorer som er med på å redusere investeringskostnaden. Det er blant annet ny lokasjon på Oslo Havn, et mer kompakt fangstanlegg, som gir lavere materialkostnader, og mindre kostnader for kjøp av omkringliggende tomt.

Det heter det fra Hafslunds prosjektdirektør Toril Benum.

Det nye anslaget på 9,5 milliarder kroner er ikke endelig. Før det kan tas en endelig beslutning om å bygge, skal budsjettet igjen kvalitetssikres av eksterne konsulenter.

Byrådsleder Eirik Lae Solberg understreker at prosjektet innebærer risiko, men er avgjørende for å nå kommunens klimamål. Frp, som var eneste parti som stemte imot prosjektet i 2022, frykter at anlegget vil bli enda dyrere.

- Annonse -

Storbritannia skal bruke 22 milliarder pund på karbonfangst

Den britiske regjeringen vil bruke nær 22 milliarder pund på karbonfangst og -lagring de neste 25 årene.

Pengene skal gå til tre karbonfangstprosjekter i Teesside og Merseyside nord i England.

Statsminister Keir Starmer mener denne uken har markert en milepæl for Storbritannia.

– Denne uken så vi slutten på kullkraften, som har bygget dette landet i mange år. Nå ser vi vår nye framtid i horisonten med karbonfangst og lagring – det største karbonprogrammet i denne nye industrien i hele verden, sa Starmer under et besøk i Chester, nær Liverpool.

Storbritannias siste kullkraftverk, ved Ratcliffe-on-Soar i England, stengte mandag dørene for godt. Dermed var det over for en 142 år lang tradisjon. Verdens første kullkraftverk åpnet i London i 1882.

Med milliardinvesteringen håper regjeringen å blåse liv i regionene som rammes av nedgangen i industrien.

– Avkarbonisering betyr ikke avindustrialisering, sa Starmer.

Planen er å skaffe ytterligere 8 milliarder pund fra private investorer. Etter planen skal Storbritannia være klare til å lagre CO2 fra 2028.

Den forrige regjeringen ville bruke 20 milliarder pund over 20 år på karbonfangst. Starmer hevder imidlertid at toryene ikke hadde satt av penger eller landet noen avtaler om dette.

Ba om CCUS-pause

Planene i UK legges fram omtrent på samme tid som en rekke klimaforskere i landet har skrevet brev til myndighetene og bedt om at investeringer i såkalt CCUS-teknologi settes på pause.

CCUS er et akronym for «carbon capture, usage and storage», noe som innebærer karbonfangst med produksjon av såkalt blått hydrogen. Gassdrevne kraftanlegg utstyres med karbonfangst, hvor den fangede CO2-gassen så brukes til å produsere hydrogen.

Kritikken fra klimaforskerne går ut på at denne teknologien er uprøvd og at bruken av den kan gjøre det vanskeligere for Storbritannia å nå klimamålene. Forskerne tror at prosessene ved CCUS vil resultere i store utslipp av både CO2 og metangass.

LES OGSÅ

- Annonse -
Vil du annonsere her?