Issmelting. To isbreer i Nord-Norge har i sommer mistet fire meter i tykkelse i sommer – fire ganger så mye som i et normalår. En breforsker sier det er litt sjokkerende.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har målt tykkelsen på Langfjordjøkulen i Finnmark og Engabreen i Nordland, melder NRK.
Breforsker Liss Marie Andreassen i NVE forteller at forskerne aldri tidligere har målt slike tall for disse breene – og at årets smelting var ekstraordinær stor.
– Årets tall var helt spesielle, litt sjokkerende for meg som breforsker å se så stor avsmelting på ett år, sier hun.
Direktoratet har målt brefrontene 35 steder i hele landet. Alle med unntak av Stigaholtbreen i Vestland har trukket seg tilbake.
Den berømte Nigardsbreen i Luster i Vestland har trukket seg såpass mye tilbake at brefronten ikke lenger er synlig fra et fotopunkt innerst på parkeringsplassen ved Nigardsvatnet, opplyser breforskeren.
– Turistene må gå lenger inn mot breen om de skal få tatt bilder, sier hun til NRK.
– Den ekstreme smeltingen i Nord-Norge skyldes at en snøfattig vinter ble etterfulgt av en lang og svært varm sommer med varmerekorder både i Nordland og i Finnmark. Dette har tæret hardt på breene. Vi har aldri sett lignende tall på bresmelting i Nord-Norge. Årets underskudd er mye høyere enn vi tidligere har målt på disse breene, sier Andreassen.
Som resten av verden
I Sør-Norge var det størst tilbakesmelting på Bondhusbrea (-54 meter) og Buerbreen (-33 meter) i Vestland, og Nigardsbreen (-42 meter) i Sogn og Fjordane.
Nigardsbreen har smeltet tilbake rundt 450 meter på 10 år, og brefronten er ikke lenger synlig fra det opprinnelige fotopunktet på parkeringsplassen. Siden 2000 har de fleste breene i Norge hatt underskudd hvert år, med enkelte unntak. Kystnære breer kan legge på seg i enkeltår med kraftig vestavær og mye nedbør som faller som snø på breene. Sist dette skjedde var i 2020. Masseunderskuddet over flere år har ført til at breene mister overskuddsområdet sitt. Resultatet er at arealet av norske breer minker hvert år.
Breene i Norge har den samme utviklingen som de aller fleste breene i resten av verden.
– Breene fortsetter å smelte tilbake i 2024. De siste ti årene har breene minket over 200 meter i snitt. Årsaken er at det over lengre tid har smeltet mer snø og is om sommeren enn det snør om vinteren, sier Hallgeir Elvehøy, glasiolog i NVE.
