Under en krevende periode med brystkreftbehandling fant Julianne Brendeløkken fra Trondheim at naturen var et godt tilholdssted. Midt i en hektisk hverdag preget av cellegift og sykehusbesøk, ble skogen til hennes tilfluktssted, et rom å puste ut i og samle tankene.
– Å være ute har gitt meg rom til å trekke pusten dypt og kjenne på en ro jeg ellers ville slitt med å finne blant alle legetimene, forteller hun.
– Naturen stresser ikke med noe, men fortsatt oppnår den alt den trenger. Det ga meg en styrke jeg hadde behov for.
Naturen hjalp meg å huske på at god og stødig vekst tar tid
Julianne Brendeløkken
I møte med alvorlig sykdom kan naturens saktegående rytme stå i kontrast til hektiske medisinske rutiner. Denne langsomheten, forklarer Julianne, hjalp henne med å finne en indre harmoni, akseptere sin situasjon og fokusere på å bli frisk.
– Hvordan ga naturen deg styrke og motivasjon under kreftbehandlingen?
– Det å være omgitt av naturens stillhet har latt meg puste dypt og finne en indre ro, noe jeg ellers ville ha strevd med i hektiske sykehusdager, forteller hun. – Under kreftbehandlingen føltes det som om verden gikk videre uten meg, men naturen hjalp meg å huske på at god og stødig vekst tar tid. Denne roen, de skiftende sesongene, og det sakte livet i skogen ga en styrke jeg hadde behov for.
Denne erfaringen speiles i forskning som viser at tid i naturen kan ha målbare positive effekter på hjernen. En studie fra Max Planck-instituttet, omtalt av NRK, konkluderte med at bare én time i naturen er nok til å redusere stress og forbedre humøret betydelig.
Kortisolnivået minsker, og sinnstilstanden blir mer harmonisk.
– Naturens tempo er motvekt til det rastløse jaget
– Hvordan oppleves en tur i skogen nå, sammenlignet med før sykdommen?
– Nå ser jeg med enda større forkjærlighet på naturen. Jeg har et større behov for å verne om den, slik den har tatt vare på meg den siste tiden. Å kunne gå i skogen nå er ikke bare en tur; det er et møte med det som ga meg håp og holdt meg gående.
– Hvordan balanserer du natur og teknologi i hverdagen som NTNU-student?
– Som teknologi-student kjenner jeg ofte en dragning mot naturen som en motvekt til det rastløse jaget etter rask teknologisk utvikling. I naturen går alt i sitt eget tempo, sakte – en kontrast til teknologiens ofte hektiske puls. Det gir en påminnelse om at ikke alt trenger å skje med en gang, og at verdifulle prosesser tar tid.
Julianne påpeker at det er mulig å bruke teknologi på en måte som ivaretar naturen. Hun håper fremtidens løsninger kan forene det beste fra begge verdener.
– Hva vil du oppnå som skogambassadør, og hvordan inspirerer du andre til å verdsette naturen?
– Som skogsambassadør håper jeg å vise folk verdien av å være i naturen, ved å utforske sin lokale flora og fauna, i håp om at flere kan finne en tilhørighet i nærskogen. Jeg ønsker å hjelpe folk til å oppdage de små detaljene, fra sjeldne moser til fuglesang, og la dem få oppleve hvordan naturen kan være en kilde til ro og refleksjon.
Naturen som medisin
Historien hennes viser hvordan skogen kan være et sted for mer enn bare fysisk aktivitet; den kan være en arena for tilfriskning, både mentalt og fysisk. Men hun understreker:
– God og stødig vekst tar tid, akkurat som naturen lærer oss.
Juliannes erfaringer er en påminnelse om hvor sterkt vi mennesker er tilknyttet naturen, og hvordan den kan gi styrke når vi trenger det mest. For henne ble skogen ikke bare et sted for hvile, men en kilde til livsvisdom – en ressurs hun håper flere kan oppdage.
Naturen er ikke bare en del av miljøet, den er også en del av oss selv. Når vi finner veien ut i naturen, kan vi oppdage ressurser som kan hjelpe oss overvinne våre egne kamper – og kanskje også et engasjement for å verne om miljøet.
Trygve Instefjord
Naturforvalter fra NMBU.
