De siste dagene har stormen Harry herjet over Middelhavet med vindkast på over 100 km i timen og med like mye regn på to dager som det vanligvis kommer på et halvt år. Langs kysten av Tunisia, Malta og Sicilia er bygninger og veier rasert. Ute på havet er et ukjent antall menneskeliv gått tapt.
Å vandre langs havnepromenaden i noen av kystbyene på Malta har de siste dagene vært et trist syn. Gatene i den lille fiskerlandsbyen Marsaskala helt syd på øya har nesten ikke vært til å kjenne igjen. Veien der jeg selv har vokst opp ble fullstendig rasert og asfalten er revet opp. Den lange strandpromenaden som følger de to buktene som utgjør den fredelige lille fiskelandsbyen i EUs minste land ble fylt av brostein som lå slengt utover, fortauet langs deler av promenaden er borte og båter lå kastet langt inn på land.
I gatene går lokalbefolkningen og rydder glasskår og forsøker å redde det som kan reddes fra vannmassene. Restaurantene som ligger langs promenaden, er nesten alle berørt av de voldsomme naturkreftene som har vist seg her den siste uken. Fiskerne er fortvilet, og båter er smadret. Hele livsverk er tapt for noen. I løpet av de verste timene av stormen mottok Maltas nødtelefoner 597 nødanrop. Nå som stormen har løyet står hundrevis av hobbyfiskere langs kaia og fanger kilovis med fisk etter at stormen ødela en fiskefarm så all fisken slapp ut.
Nord på Malta skjedde en tragisk hendelse mandag denne uken da en tretten år gammel polsk jente som var på ferie med familien sin ble dratt ut på havet av bølgene da hun sto litt for nærme kaia. Jakken hennes er funnet og søket etter den antatt druknede jenta har nå vært i gang i ett døgn uten resultat.
Det var ikke bare ute på havet det var kaos. I lufta ble flere fly ble omdirigert, fergene mellom Sicilia og Malta ble innstilt og fergen som forbinder Maltas «fastland» med søsterøya Gozo ble tatt ut av drift. Mennesker ble sittende fast på Gozo uten å kunne forlate øya. Personfergen mellom de to øyene er nå helt ute av drift på ukjent tid fordi hele fergeleiet ble ødelagt i stormen.
Mennesker ble bedt om å sikre alle løse gjenstander og å holde seg inne, men for mange var dette ikke et alternativ. En rekke flyktninger og andre migranter sover og bor i svært provisoriske boliger, i alt fra skur til nedlagte staller. I følge YMCA på Malta er det minst 56 hjemløse som ikke har hatt tak over hodet i stormen, men de reelle tallene er sannsynligvis mye høyere fordi det også er et stort antall hjemløse flyktninger som ikke våger å registrere at de ikke har noe sted å bo. I fjor ble det registrert nesten 200 hjemløse utenlandske borgere på Malta. Også her er det mørketall. Bare noen få av dem ble tilbudt tak over hodet under stormen.
Hvilke skader som er gjort på jordbruket på Malta er ennå uvisst, men Friends of The Earth Malta skriver på sine sider at øya ikke er rustet for slike katastrofer i fremtiden. En bonde vi har snakket med er redd hele avlingen er ødelagt. De samme jordene som tørket helt ut i sommer står nå under vann.
Hele er kysten rammet
På Sicilia er skadene også enorme. Bilder fra Catania, Palermo og øvrige havnebyer langs østkysten melder om hele områder som er ødelagt. Syklonen Harry er den verste på det innbyggerne på Malta og Sicilia kan huske. Mellom den sydligste byen på Sicilia, Portopalo di Capo Passero og Malta ble det meldt om rekordhøye bølger. Også langs kysten av Tunisia melder turistresorter og hotell om store skader på både bygninger og båter.
Likene skyller i land og en rekke ghost ships er borte
Bølgene så ikke så enorme ut fra land, men ute på havet har det vært rekordstore bølger på hele 16 meter. Til tross for uværet ble flere båter satt på vannet av menneskesmuglere som ofte setter ned prisen under dårlig vær. Mennesker på flukt har, til tross for været, satt ut fra både Libya og Tunisia. Ofte har de ikke noe valg, men blir tvunget om bord når smuglerne sier det er tid for å dra. Ut fra Tunisia har det også de siste årene blitt mer vanlig med det vi omtaler som selvsmugling og mennesker som ikke kan hav og bølger setter selv ut på havet i små stålbåter.
Utenfor Malta forliste en båt med 51 mennesker om bord. 50 mennesker druknet, mange av dem lå over et døgn i vannet før de omkom. Kun en overlevde forliset og ble bragt i land på Malta lørdag 24. januar. Den overlevende, Ramadan Konta fra Sierra Leone fortalte at han var på flukt sammen med sin bror, sin svigerinne og sin nevø. Sammen med mennesker fra ulike nasjonaliteter druknet de i bølgene. Under redningsaksjonen lå lik og fløt i vannet.
Søndag kveld 25. januar, ble liket av en kvinne funnet i vannet i Gnejna- bukta på Malta. Hun er allerede sendt patologer for å forsøke å finne ut hvem hun var, men patologene forteller i dag at det er liten sjanse for identifisering.
Til tross for været fortsetter mennesker å sette ut på havet. MRCC Rome – redningssentralen i Roma – melder om at minst 380 mennesker er i havsnød eller antatt savnet/druknet akkurat nå. Minst åtte ulike jernbåter har satt ut fra Tunisia nær Sfax de siste dagene. Hjelpetelefonen Alarm Phone har vært i kontakt med minst 4 båter i havsnød. De mistet etter hvert kontakt med dem alle sammen. Båter man vet har vært der ute og som man så mister kontakt med blir omtalt som Ghost ships. Disse antatt druknede kommer ikke med i statistikken over druknede per år, som derfor ofte er kraftig underrapportert.
Utenfor Lampedusa ble en båt med 61 mennesker reddet. Men for et ett år gammelt tvillingpar var det for sent. De to små jentene druknet underveis.
I Libya meldes det om minst 51 lik som har skylt i land. Libyske Røde Halvmåne har i to døgn plukket opp oppblåste og sønderslåtte kropper langs kysten av Tobrok.
Veiene på Malta kan repareres, og de fleste restaurantene kommer til å blåses liv i igjen i løpet av vinteren. Strandpromenader på Sicilia kan etter hvert ryddes frie for plank og sakte vil disse små kystsamfunnene gjøre seg klare for sommerturistene og flere vintre med storm.
Menneskene som har druknet disse dagene er derimot tapt for alltid og den eneste måten å unngå slike tragiske forlis på, er å sørge for trygge reiseruter for flyktninger og andre migranter i fremtiden.
Klimaendringer øker truslene
I avisen Times of Malta knyttes det ekstreme været opp mot klimaendringer og global oppvarming. Stormen Harry, og den tidligere stormen Helios samt nylig haglnedbør viser at kostnadene ved ikke å gjøre noe, nå forfaller til betaling, ifølge avisen. Det skjer gjennom forsikringskrav, avbrudd i næringslivet, skader på eiendom og tapt livskvalitet.
Tornadoer, haglstormer og orkaner dannes når varm og fuktig luft stiger opp i atmosfæren. Når atmosfæren varmes opp gjennom klimaendringer blir den mindre i stand til å holde på fuktigheten.
Land rundt Middelhavet, Malta inkludert, kan framover vente seg økende havnivåer som ytterligere vil øke trusler som flom langs kystene, påpeker avisen Malta Independent, og hevder at kystsamfunn og kritisk infrastruktur vil bli skadelidende.
Foto: Darrin Zammit Lupi/Kristina Quintano
