Boka «Håp – en praktisk guide for klimaoptimister» er nettopp kommet ut. Forfatter er Petter Gulli, ex-reklamemann som over flere tiår har fulgt miljøengasjementet i samfunnet tett.
Denne uka var det lanseringskveld for boka til Petter Gulli på Cafe Amsterdam i Oslo, med påfølgende bokbad der forlagsredaktør i Aschehoug, Nazneen Kahn-Østrem, samtalte med forfatteren. Naturpress fikk et intervju med Gulli etter at bokbad og boksignering var unnagjort.
– Hvorfor skrev du «Håp»?
– Jeg ønsket å lage en bok som gjør at folk forstår de utfordringene som ligger foran oss, og at det fins løsninger på problemene som kanskje ikke er så vanskelige som mange tror. Derfor er også boka delt i to; brutale sannheter og fantastiske muligheter. Hvis folk ikke forstår problemet så vil de heller ikke være med å skape løsningene.
Vil fortelle om løsningene og de gode nyhetene
– Hvem snakker du til i boka?
– Jeg forsøker å snakke til folk flest. Det finnes mange bøker om klima- og miljøproblemene skrevet av og for folk som er «innafor», men kanskje ikke så mange som snakker enkelt og forståelig til folk flest. Og kanskje enda færre som forteller om alle løsningene. Jeg vil gi folk det underlaget de trenger for å kunne diskutere klimautfordringene med kolleger, venner og bekjente; om trusler fra global oppvarming, tap av naturmangfold og plast i havet, men også om alle de store og små gode nyhetene som gir håp for framtiden.
– Noen mener at begrepet håp assosieres med passivisering?
– Jeg er veldig uenig. Noen mener at optimisme og håp heller ikke går sammen. Mulig jeg er naiv, men hvis du ikke gir folk håp kommer det ikke til å skje noen ting. Det mest passiviserende du kan gjøre er å ta fra folk håpet. Hvis man ikke har håp om at det finnes en løsning, hvorfor skal man da i det hele tatt bry seg. Da får vi folk som tenker at jeg skal bare gjøre det som er best i mitt liv, og som gir f… i alt annet.
«Greta Thunberg og andre unge aktivister ser at disse regnestykkene ikke går opp, det er det som gjør dem så forbannet»
Petter Gulli
– Bruk forbrukermakta, og stem på grønne partier og politikere
Selv om håp og tro på løsninger er Petter Gullis anliggende, underslår han ikke alvoret ved klimakrisen. Han illustrerer det ved å referere til Winston Churchills berømte tale til det engelske folk under krigen. Han malte trusselen tydelig på veggen men lot aldri folk slutte å tro på at de kunne slå Hitlers overlegne militærmakt, minner Gulli oss på.
Gulli har tro på at det hver og en av oss får til av tiltak, hjelper.
– Jeg tror hvis folk har håp gjør de mer selv. Og folks som begynner å gjøre ting selv blir ikke passivisert tror jeg, de blir motivert til å gå videre og gjøre mer. Og desto mer de gjør desto mer vil de bli irritert over at politikerene ikke gjør nok, og fort nok. Hvis jeg gjør sånn, hvorfor gjør ikke politikerne mer?
– Legger du ansvaret på enkeltmennesket for å redde jorda, eller næringsaktørene?
– Det er et veldig interessant spørsmål, fordi hovedansvaret ligger hos politikere og næringslivet, mener jeg. Samtidig er det enkeltmenneskene som best kan påvirke begge, slik at vi får systemisk endring. Du kan bruke forbrukermakta di, velge selskaper som er bra framfor selskaper som er dårlige – og det er ikke så lett, fordi bærekraft er et veldig misbrukt ord i dag – men hvis vi klarer det vil de som er dårlige gå konkurs, eller de kommer til å skjerpe seg. Det andre er veldig enkelt og du gjør det bare annethvert år, og det er å stemme riktig. Stem på de partiene og politikerne som er grønnest og som er opptatt av bærekraft og samfunnsansvar.
– Vi er nødt til å dempe forbruket
Gulli karakteriserer seg selv som delvis teknologioptimist.
– Jeg er teknologioptimist når det gjelder områder som delingsteknololgi samt utvikling og bruk av nye energikilder. Solenergi har falt i pris produksjonsmessig med over 80 % på 10 år. Enkelte steder i verden i fjor var det billigere å bygge nye solkraftverk enn å bygge ut eksisterende kullkraftverk. Og vi ser at stadig nye løsninger for bildeling og utleie av varer og tjenester bre om seg. Den store stygge ulven som jo fører til global oppvarming, tap av naturmangfold og plast på avveie, er jo det enorme forbruket vårt. Og det er klart at en del nye tjenester vil kunne endre dette, men ikke på langt nær nok. Vi har det nest høyeste forbruket i Europa etter Luxembourg – vi er nødt til å dempe forbruket både som privatpersoner og bedrifter.
«Det umulige regnestykket sier at vi bruker 75 % mer enn vi har. Norsk forbruk tilsier at vi må ha mer enn tre jordkloder»
Petter Gulli
– Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sa ved lanseringen av Klimakur 2030 at økonomisk vekst ikke skal røres. Hva mener du om det?
– Det fins fantastiske muligheter for vekst i en grønn økonomi, men den må være sirkulær og ikke forbruke ressursene. Vi kan kjøpe ting som er dyrere og varer lenger, og fortsatt kan man tjene penger. Vekst er komplisert, men vekst som det vi har i dag – aldri livet. Det kan ikke fortsette slik. Men vekst i noen sektorer hvor selskaper som gjør bra ting overlever, og de som gjør dårlige ting forsvinner – ja, det tror jeg på. Men nordmenn trenger ikke mer sportsutstyr, for å si det sånn.
– Vi stjeler fra etterkommerne våre
– Greta Thunberg og andre klimaaktivister har minnet oss om at Parisavtalen forplikter landene til et likhetsprinsipp. Utviklingsland skal få heve levestandardene selv om det har en karbonkostnad, og rike land må kompensere. Er du enig i det?
– Ja. Men det er her vi kommer til å slite, for hvordan skal vi få nordmenn og hele den vestlige verden med på det? Det umulige regnestykket sier at vi bruker 75 % mer enn vi har. Norsk forbruk tilsier at vi må ha mer enn tre jordkloder. Samtidig skal vi bli 1 millard flere mennesker innen 2030, ikke ved at det fødes så mange fler, men ved at vi lever lenger. I tillegg skal vi løfte 1 milliard mennesker ut av fattigdom innen 2030. Det betyr 2 milliarder flere forbrukere på en klode hvor vi allerede bruker 75 prosent mer en vi har hvert år. Vi stjeler fra etterkommerne våre. Greta Thunberg og andre unge aktivister ser at disse regnestykkene ikke går opp, det er det som gjør dem så forbannet. Vi må senke forbruket vårt i hele den vestlige verden slik andre land kan komme opp.
– Burde det være et strengere rammeverk for næringsaktører, slik at det ikke blir så lett å pumpe ut meningsløse og ikke-bærekraftige produkter?
– Ja. Noen mener at markedet vil fikse dette fordi forbrukerne vil bli skeptiske. Jeg tror ikke det, jeg tror vi trenger sterkere reguleringer på alle plan. Utover å skrive bok, er noe av det viktigste jeg driver med å ta opp kampen mot grønnvasking. Og jeg håper myndighetene kommer til å følge langt mer med på dette i årene som kommer, sier Petter Gulli.
For et par år siden startet Gulli for seg selv med rådgivningsfirmaet 12YEARS. Firmanavnet 12YEARS spiller på at IPCC, FNs klimapanel i 2018 erklærte at verden har 12 år på seg til å få ned klimagassutslippene nok til at en katastrofal global oppvarming kan forhindres. Kort sagt 1,5 graders-målet.
