Mens den nederlandske miljøorganisasjonen Urgenda før jul kunne feire en historisk seier i høyesterett i klimasøksmålet mot den nederlandske staten, må deres norske kolleger vente enda noen måneder før det endelige ordet er sagt.
– Jeg er ganske fornøyd. Det er så klart skuffende at vi ikke vinner helt fram, men i denne dommen ser vi at vi er betydelig styrket.
Det var Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundbergs umiddelbare kommentar til Naturpress da det sist torsdag ble klart at miljøorganisasjonene gikk på et nytt tap mot staten, da Borgarting lagmannsrett kom fram til sin dom. Stridens kjerne: Om staten brøt Grunnlovens paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen, ved å lyse ut 23. konsesjonsrunde for oljeleting i Barentshavet. 10 lisenser er siden gitt i området.
Det ble avgjort på stedet at dommen ankes videre til Høyesterett.
Norsk ansvar også for olje som brennes i utlandet: – En kjempeseier
I dommen i Borgarting lagmannsrett frikjennes staten, og Greenpeace, Natur og Ungdom, samt partshjelperne Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet taper for andre gang. Men miljøsiden ser helt annerledes på denne dommen enn avgjørelsen i Oslo tingrett.
– Denne gangen har retten i mye større grad tatt inn de faktiske forholdene, og kommer med flere forbedringer i sine vurderinger, enn hva som ble gjort i tingretten. Det er veldig viktig at det erkjennes at klimaavtrykket fra norsk olje må regnes med under 112 selv om den brennes av i utlandet. Tingretten mente at ansvaret stoppet ved norskegrensen. Det er en kjempeseier, og så slås det nok en gang fast, som i tingretten, at paragraf 112 er en rettgighetsparagraf, sier Lundberg.
Hun er også svært fornøyd med at saksomkostninger ikke ble idømt.
– Dette var heller ikke selvsagt i første runde. Det innebærer at retten vurderer at dette er en viktig sak å få prøvd rettslig, så det går fremover. Nå håper jeg at anken tar saken hele veien hjem!
Mener retten motsier seg selv
Leder i Besteforeldrenes klimaakasjon (BKA), Steinar Winther Christensen, er tidligere advokat og dommerfullmektig. Han deler i hovedsak Lundbergs oppfatninger.
– Jeg er fornøyd, men bare delvis fornøyd. Vi er opptatt av konklusjonen, som jo er negativ. Jeg støtter synet om at dette er et skritt fremover. Hvor stort det er kan man jo diskutere, men kampen er ikke over med denne dommen.
På vegne av BKA sier Christensen at de er opptatt av at klimakampen fortsetter uavhengig av denne saken.
– Jeg tror at folkets domstol i ettertid vil gi oss rett. Vi vet hvilken vei det går. Vi vet hvor svak regjeringens klimapolitikk er, og at målene de setter seg ikke har blitt oppfylt hittil. Det ser vi at lagmannsretten dessverre ikke tar så mye hensyn til.
Han peker på et punkt i domsslutningen der han mener retten motsier seg selv.
– Retten henviser til Parisavtalen som et tiltak og en strategi som skal vurderes i forhold til miljøparagrafen. Samtidig er det på det rene at de ambisjonene Parisavtalen inneholder for Norges del ikke er oppfylt. Så det er ikke mer enn luft, på en måte.
– Høyesteretts prinsipielle oppgave
– Hvor sikker er du på at anken til Høysterett vil bli godkjent?
– Som advokat har jeg erfaring med at de fleste anker ikke slipper igjennom, men dette er en sak som hører hjemme i Høyesterett. Det reelle innholdet i paragraf 112 har aldri vært prøvd for retten tidligere, så jeg anser det som rimelig sikkert at den tas inn. Høyesterett har som en prinsipiell oppgave, som vår øverste domstol, å avgjøre saker av stor samfunnsmessig betydning.
Winther Christensen hadde på forhånd tippet at de ikke kom til å bli idømt saksomkostninger.
– Staten hadde nytte av å få dette rettslige spørsmålet prøvet. Tingretten hadde åpenbart feil her.
– Vi kan kanskje ikke vente at noen annen enn Høyesterett i en sak som denne er villig til å sette foten ned og være rettsdannende i et så stort og viktig spørsmål, sier Steinar Winther Christensen.
Urgenda i Nederland kjempet i 7 år mot den nederlandske staten før seieren i Høyesterett i desember i fjor. I dommen slås det fast at Nederland må redusere sine klimagassutslipp med 25 % i løpet av 2020, sammenlignet med 1990-nivået.
