Hittil i år det registrert 158 drap på miljøforkjempere. I en ny rapport fra Regnskogfondet beskrives de alvorlige forholdene i særlig tre land, Brasil, Colombia og Indonesia.
De tre landene er blant Regnskogfondets viktigste samarbeidsland, opplyser organisasjonen på sine nettsider.
Organisasjonen Global Witness, sammen med den britiske avisen The Guardian, fører den dystre statistikken. De fant at i 2016 ble det drept 201 mennesker, og året i år ser altså ut til å bli nesten like ille.
Ifølge Global Witness er 40 prosent av de drepte urfolk.
– Forbigås i stillhet
Regnskogfondet ønsker med sin nye rapport «Miljøkamp på liv og død», å skape ny oppmerksomhet rundt drapene og overgrepene på miljøforkjempere. For de fleste forbigås nemlig i stillhet, mener organisasjonen.
Her kan du laste ned hele rapporten.
Daglig leder i Regnskogfondet, Lars Løvold, påpeker at norsk næringsliv som er tilstede i land der miljøforkjempere trues, er blant dem som har en rolle å spille.
– De kan og bør bidra til positiv endring, sier Løvold. – Denne rapporten er ikke ment som en moralsk pekefinger, som vifter indignert mot alt som er galt. Den er en utstrakt hånd til myndigheter og næringsliv, med konkrete og gjennomførbare innspill til hvordan alle parter kan bidra til positiv endring, sier Løvold.
Norges forpliktelser
Han mener forpliktelser også hviler på Norge som nasjon, særlig ettersom de tre landene som er i fokus i rapporten er sentrale i den norske regjeringens klima- og skogprosjekt.
– Norge har fra 2007 til 2020 forpliktet seg til å bevilge opp mot tre milliarder kroner årlig til arbeidet for å redusere klimautslipp fra ødeleggelse av skog. Det forplikter også på dette området. Norge, som en global forkjemper for menneskerettigheter, kan ikke være bekjent av at mennesker som kjemper for den samme regnskogen som Norge vil redde, trakasseres og drepes i forsøket, sier Løvold.
Drapene og overgrepene sees også i sammenheng med de 17 målene for bærekraftig utvikling fram mot 2030. Striden om naturressurser og miljøforvaltning, urfolk og landrettigheter vil hardne til i de kommende årene, hevder Regnskogfondet.
– Skal vi nå de ambisiøse utviklings- og klimamålene, må alle gode krefter trekke i samme retning. Vi trenger et ansvarlig næringsliv. Vi trenger myndigheter som følger opp sine forpliktelser. Vi trenger et aktivt sivilt samfunn, som kan være partnere og pådrivere, uten frykt for represalier. Vi trenger internasjonale organisasjoner som FN. Vi trenger forskere og politikere, jurister og journalister. Vi trenger vanlige folk, sier Lars Løvold.
Ber om at vi snur trenden i 2018
Han minner om at det til neste år er 20 år siden FNs generalforsamling vedtok FN-erklæringen om menneskerettighetsforkjempere.
– La 2018 også bli året da vi snur den negative trenden, og gjør verden tryggere for dem som kjemper for urfolk, miljø og landrettigheter. Det er i vår alles interesse at deres innsats slutter å være en miljøkamp på liv og død, sier Løvold.
Foto: Skjermdump / Forsiden på rapporten «Miljøkamp på liv og død».
