Hjemmestrikket ullvott og syntetisk vinterhanske. Bare sistnevnte avgir mikroplast til havet.
- Annonse -

For bare noen få tiår siden var det kun naturlige fibre i alle klær. I dag blir vi oversvømt av tekstilindustrien med klær laget av forskjellige syntetiske materialer.

Over 60 prosent av den globale tekstilproduksjonen er nå syntetiske fibre, ifølge en ny rapport som foreligger. Årsakene til populariteten er blant annet at syntetiske materialer gjerne er billigere enn naturstoffene, og de kan ofte ha ettertraktede egenskaper.

Mikroplastforurensingen i havene er den store baksiden av dagens trend. Kanskje kommer så mye som en tredjedel av forurensingen fra klær.

Dette er definisjonene på mikroplast og mikrofiber: Mikroplast er biter mindre enn 5 mm i diameter. Om mikrofiber er det vanlig å bruke begrepene lengde på over 5 mm, og diameter på mindre enn 20 mikrometer (20 milliondeler av 1 m). Mikrofiber er mikroplast i fiberform.

Rensing flytter problemet

Forbruksforskningsinstituttet SIFO og OsloMet – Storbyuniversitetet, har deltatt i, og nylig publisert, en ny rapport der man gir en oversikt over hva vi vet om mikroplastforurensing fra klær.

For å komme problemet med mikroplast med klær som kilde til livs, viser rapporten til ulike måter.

På et samfunnsnivå er det snakk om rensemetoder. Oppsamling via renseanlegg skjer allerede i dag, men filtrene som brukes har varierende effekt, heter det i rapporten. Siden slammet som inneholder mikroplast til slutt blir brukt som gjødsel og jordforbedring, er man dessuten like langt – mikrofibrene spres bare videre i naturen. Filtre i vaskemaskinene som klarer å fange opp mikroplasten der, kan bli en mulighet i framtiden, antydes det, men den muligheten eksisterer ikke i dag.

Det er ikke alltid det kunstige er det beste. Syntetisk sitteunderlag til venstre. Sitteunderlaget av ull/skinn til høyre er lettere og tar mindre plass enn plastproduktet.

Private klesvaner som kan endres

For vanlige forbrukere er det dermed i hovedsak tre måter å avhjelpe problemet på, ifølge rapporten.

Tiltak 1 – mest effektivt:

  • Erstatte bruk av klær laget av syntetiske fibre med klær laget av naturlige fibre. I tillegg kan det hjelpe at man passer på at de syntetisk lagde klærne man likevel har, er typer som ikke vaskes ofte.

Tiltak 2:

  • Kjøpe færre klær. Rapporten anbefaler å forlate begrep som «fast fashion» og «ta tre betal for en» i butikkene, til fordel for kjøp av klær med høyere kvalitet og lengre levetid. Det vil ikke bare redusere spredningen av mikroplast, men også redusere andre miljøproblemer knyttet til tekstiler.

Tiltak 3:

  • Passe på at bruk av syntetiske klær skjer mer fornuftig. Det kan bety at man vasker syntetiske plagg sjeldnere og med mer skånsomt program. De syntetiske klærne som kjøpes bør være av høyere teknisk kvalitet slik at de holder lenger.

 

Den syntetiske dunjakken vil avgi mikroplast, anorakken av bomull ikke. En ullgenser under anorakken må til for oppnå samme kuldebeskyttelse.

Oppfordrer oss til å halvere utslippene

– Det er liten tradisjon for å regulere klesforbruket. Skal denne delen av mikrofiberforurensingen komme under kontroll, er det opp til deg og meg, sier Ingun Grimstad Klepp ved SIFO. Hun er en av tre forfattere av den publiserte rapporten.

Grimstad Klepp oppfordrer oss til å halvere utslippene våre av mikrofiber fra klær.


 

- Annonse -