Barentshavet fotografert fra satelitt (Foto: Earth Observatory, NASA)
- Annonse -

Den sjette plastøya i de globale havene ser ut til å dannes i Barentshavet mellom Novaja Semlja, Frans Josefs land og Svalbard.


Fra før er det kjent at slike kjempe»øyer» av plastsøppel finnes i det nordlige Stillehavet, utenfor USAs vestkyst, Stillehavet syd; vest av Sør-Amerika, i sør-Atlanteren; vest for det sørlige Afrika; i det Indiske hav, samt i nord-Atlanteren mellom østkysten av USA og Nord-Afrika.

Men plastsøppelet dukker i stadig større grad opp i arktiske strøk. I AMAP-rapporten «Chemicals of Emerging Arctic Concern» går det fram at mikroplast og marin plast kommer til Arktis fra flere kilder, og langs flere veier. Seniorforsker Dorte Herzke i NILU – Norsk institutt for luftforskning, og seniorforsker ved Akvaplan-niva (eies av NIVA), Claudia Halsband, har presentert et sammendrag av forskningen.

Det arktiske miljøovervåkingsprogrammet AMAP dokumenterer omfang og effekter av forurensning og klimaendringer i Arktis, og kommer med anbefalinger til tiltak.

Plastsøppel driver mot Arktis (Foto: Wikimedia Commons)

– Arktis – et sluk for global forurensing

Plastsøppelet sprer seg til Arktis som annen forurensing, og blir funnet i alle arktiske marine habitater, opplyser forskerne – langs kysten, på havoverflaten, i vannsøylen, i sjøis og på havbunnen. Ifølge forskerne fungerer regionen som et «sluk» for global forurensning, selv om avstanden er stor fra tettere befolkede områder, og er langt fra områder med industri og landbruksdrift. Atmosfæren, havene og elvene transporterer forurensningene fra lavere breddegrader og disse avsettes i arktiske økosystemer. Vann fra Atlanterhavet som kommer inn i Arktis gjennom Framstredet inneholder plastsøppel, i tillegg til andre forurensende stoffer som persistente organiske miljøgifter (kjent som POPs), og metaller.

Forskerne Dorte Herzke (t.v.) og Claudia Halsband (Foto: Paul Renaud / Akvaplan-niva)

Men også lokalt søppel havner i den nye plastøya som dannes.

– Plast blir sluppet ut i miljøet fra en rekke ulike kilder. Industriaktiviteter som kommersielt fiske, bruk av plastbaserte slipemidler og utslipp av plastpellets står nok for det meste av plasten som havner i havet. Men å vaske mikrofiberklær, ikke sortere avfall og alt som blir med avløpsvannet ut bidrar også, sier forsker Claudia Halsband.

At det blir flere besøkende i arktiske områder skaper mer plastsøppel. I tillegg tror forskerne at skader på bygninger – i et endret klima – fører til frigjøring av plastsøppel.

– Trenger mer forskning på gifteffekten fra plast

Forskerne fra NILU og Akvaplan-niva har undersøkt hvordan mikroplast påvirker miljøet og organismene som spiser den.

– Vi vet at plasten i havet påvirker marine organismer i hele økosystemet, sier Dorte Herzke. – Forskere har funnet plast i magen på fisk og andre dyr som lever i havet siden 1970-tallet. Nå for tida er det vanlig. I våre studier finner vi plast og mikroplast i både sjøfugl og ulike vannlevende organismer hele tiden.

– Det er lett for folk å se og forstå marin forsøpling i form av synlige plastbiter skylt opp på en strand eller viklet rundt en død fugl, sier Halsband. – Det er vanskeligere å se de toksikologiske effektene av plastrelaterte kjemikalier, og hvordan de minste bitene påvirker små organismer som plankton. Vi vet veldig lite om hvordan miljøforholdene i Arktis kan påvirke nedbrytningen av plast til mikroplastikk, og hvor sårbare arktiske arter er for denne typen forurensning. Derfor trenger vi studier som er spesifikke for arktiske forhold, sier Halsband.

Ekspertmøte på Svalbard i mars

I midten av mars skal eksperter møtes til en vitenskapelig sesjon i Longyearbyen på Svalbard for diskutere kunnskapen man har i dag om plastens spredning, skjebne og økologiske virkninger i arktiske og boreale systemer. Halsband og Herzke er blant forskerne som skal samordne arrangementet.


 

- Annonse -