I Norge dras omlag 40 prosent av det totale energiforbruket til bygningene våre. Om bare to år skal alle nybygg skal være nesten-nullenergibygg, er kravet fra EUs bygningsenergidirektiv.
Utfordringen er stor, men løsningen ligger blant annet i å utnytte elbilparken vår, mener elektroingeniør Harald Hammer, ansatt i det rådgivende ingeniørselskapet COWI.
Hammer er også fagekspert innen solcelleteknologi og energilagring. Han mener at Norge er langt unna å oppfylle EUs direktiv pr i dag.
– Hvis vi ser på TEK17 (byggteknisk forskrift, red.anm.) sitt energikapittel så har det ikke skjedd store endringene siden TEK10. TEK10 la opp til et energiforbruk på 115-300 kilowattimer per m² per år. For å nå nesten nullenergibygg må vi ned 70 prosent fra dette. Da begynner vi å få det travelt, sier Hammer.
Han har stor tro på at elbiler som energilagringspunkt, etterhvert kjent som V2G – Vehicle-to-grid, kan få en nøkkelrolle, særlig ved store parkeringsanlegg. Hammer viser blant annet til mange nye utviklingsprosjekter i Oslo, der slik utnyttelse kan skje.
– Noen av disse prosjektene legger opp til inntil 500 parkeringsplasser for elbiler. Vi vet at alle biler er parkert ca. 95 % av tiden. Gjennom V2G-teknologi kan elbilene lagre energi, og smartnettet kan «låne» energi fra bilen din når den ikke er i bruk, for så å fordele det via smartnett. Det er et enormt uforløst potensial i dette, sier Hammer.
Må løse sikkerhetsaspekter
På en smart ladestasjon kan parkerte biler brukes som energilager for nærliggende bygninger som er koblet til smartnettet. Teknologien er på vei, men det gjenstår standardisering, særlig knyttet til personvern og eierskap.
Et spørsmål som reiser seg er hvem som eier batteriet i bilen din hvis noen skaper verdier på at du deler det. Hammer peker i tillegg på sikkerhetsaspekter ved at man velger å «åpne» bilen sin, som nå bokstavelig talt er blitt en stor datamaskin.
– IoT kommer for fullt
I et et kontorkompleks i Trondheim har man gjort bruk av IoT (Internet of Things) i nye og moderne energiløsninger. Komplekse solcelleanlegg fyller takflatene på Otto Nielsens veg 12, og overskuddsvarmen fra Bluetooth-produsenten i det ene bygget varmer kontorlokalene i nabobygget. Alt av energiforbruk og -produksjon måles nøye, og strømnettet, sensorer og internett flyter over i hverandre.
– Målingen av energiforbruket er viktig for maskinlæring, slik at vi senere kan la dataene styre en optimal drift av bygget. Informasjonsflyten gir all kunnskap om hvor energiproduksjonen og -behovet er, slik at vi får maksimert utbyttet. Blandingen av strømnett og internett, som smartnett er, kommer for fullt, sier Harald Hammer.
AMS-målerne er smarte, men ikke alle liker dem
Smartnettet bygger på at de nye AMS-målerne er installert i norske husholdninger, en prosess som skal være ferdigstilt innen 2019. Ikke alle er like begeistret for å få AMS-målerne inn i huset sitt, og noen nekter installasjon. Motstanderne hevder at strålingen i huset blir for stor og går utover helsen. Andre knytter AMS til Norges tilpasning til det europeiske strømnettverket gjennom det energibyrået ACER, et annet hett politisk tema.
Argumentasjonen for bruken av AMS-målerne er at de skal sørge for å jevne ut døgnkurven for energiforbruk.
Derigjennom skal man kunne flytte strømforbruket til tider av døgnet hvor strømforbruket er mindre, prisene lavere og produksjonen høyere og kanskje mer bærekraftig, ifølge COWI.
– I tiden hvor folk flest er på jobb har man en relativt stor tidslomme med lavt energiforbruk hvor for eksempel solenergi og «billig» nettstrøm kunne blitt lagret inntil neste energiforbrukstopp kommer. Det finnes allerede mye data på strømforbruket vårt, og vi vet hvordan vi burde tilrettelegge for optimalt strømforbruk. Inntil videre er det vanskelig å gjøre noe som privatperson, men for større bygg, nabolag og områder er det et enormt potensial både økonomisk og miljømessig, sier Harald Hammer.
– Må dele mer data
Hittil har netteiere vært tilbakeholdne med deling av data fra målerne, anfører COWI. Hammer tror åpenhet og deling av data vil bli viktig om vi skal lykkes med smartnett.
– Verdien av dataen kommer til å bli kjempesvær. Dessuten skjer teknologisk utvikling mye raskere når man deler data, og vi ser også at de teknologiske selskapene som deler mer, lykkes. Jeg håper og tror vi kommer til å se et skifte fra den gamle, trauste netteieren til en ganske spennende en, som jobber bevisst med energilagring og smarte løsninger, sier Hammer.
-Annonse-
