I tillegg må du huske på å bruke torvfri jord i hagen din. Mye av hagejorda som selges i butikker og hagesentere består av torv, som er en skikkelig miljøbombe.
For å ta litt om det siste først: Torv, eller sphagnum som er et annet navn, har såpass dårlig standing at til og med regjeringen nå vurderer tiltak for å få produktet utfaset.
Grunnen er produksjonsmåten, og effektene av den. Torv for kommersiell bruk utvinnes fra myrer, og myrene blir ødelagt i prosessen. Først blir myra drenert, og deretter graves torva opp. Et ørkenlandskap blir liggende tilbake, uegnet som levested for både insekter, fugler og planter, i kontrast til slik den var før inngrepet skjedde. I tillegg kommer klimautslippene. Når myrene ødelegges dannes det CO2 som slippes ut i atmosfæren. Ifølge miljøorganisasjonen Sabima er det i myrene i Norge alene, lagret karbon tilsvarende 3,5 milliarder tonn CO2. Det er det samme som Norges samlede utslipp i 66 år.
Torvfritt å få kjøpt overalt
Den gode nyheten er at du ikke trenger å kjøpe det skadelige torvproduktet, fordi alternativer finnes.
For det første kan du selv lage din egen hagejord, ved å legge kompost. Er du usikker på hvordan dette gjøres, finner du mye informasjon på nettet, slik som her hos Mojo magasin. I tillegg er det mengder med hagebøker som gir deg grundig innføring i komposteringens kunst.
Den raske løsningen er kjøp av jord, og torvfri hagejord er i dag innen rekkevidde for de fleste. Sabima har gjort det enkelt for deg, her er deres oversikt over steder der du kan kjøpe torvfri jord.
– Vi synes det er flott at aktører som Hageland og Plantasjen og flere med dem, nå selger torvfri jord i Norge, sier Anne Sofie Morsund i Sabima.
Hun forteller at torvfri jord delvis produseres i Norge også, noe av dette skjer på bedriften Lindum i Drammen.
– Vi anbefaler ellers folk å oppsøke avfallsstasjonene rundt om i landet, der man kan få kjøpt jordblandinger basert på innlevert komposteringsmasse. Oversikten får man ved å gå inn på kompostportalen.no.
– Komposterer du selv, privat?
– Jeg komposterer, det er helt brilliant!
La gresset og soppen vokse
Tap av biologisk mangfold er et økende miljøproblem. Men også her ligger muligheter til å hjelpe på problemet praktisk talt rett foran føttene våre – i vår egen hage.
I hagen går det an å la snauklippet, monoton gressplen – eller i alle fall deler av den – bli avløst av tilfeldig villsåing. Det som kommer opp, lar du komme.
Kanskje skal du klippe gresset bare to ganger i løpet av sommersesongen? Da vil du sannsynligvis få helt nye og spennende innslag i hagen, og du kan også bevisst plante inn engvekster fra magre jorder og se om du kan få dem til å etablere seg på din hjemmebane. For å lykkes bedre med dette kan du skrape vekk næringsrik jord på et område, og kanskje tilsette litt grus – da har du straks et magert jordstykke som vil være attraktivt for vekster som ellers ikke vil vandre inn i din hage.
En trestamme kan bli liggende og råtne, og et stort tre som du egentlig hadde tenkt å fjerne – det lar du stå. Det kan til og med hende at du skal bore noen hull i det friske treet for å få noen sårskader i det, da har du lagt til rette for et godt billeliv. Busker og hekker må ha sin plass.
Ikke glem å sette opp et par fuglekasser, og et insektshotell (les deg gjerne opp litt før du begynner).
Belønningen for alt dette kan bli et allsidig leveområde for insekter og biller, småfugler og pinnsvin, sopp og «nye» vekster. Du selv får nye lukter, lyder og syn, å ta inn i sanseapparatet. Og naturen har fått hjelp til å bevare litt av det biologiske mangfoldet.
– Glem rotet, eller akseptér det
Ifølge biolog Hans Henrik Bruun ved biologisk institutt på Københavns Universitet, kan slike enkle tiltak i egen hage ha en reell virkning.
– Ved å innrette hagen annerledes enn det de fleste gjør i dag, vil man kunne gjøre en betydelig forskjell i kampen for å bevare et mangfoldig plante- og dyreliv, sier Bruun til avisen Kristelig Dagblad.
– Det er klart det vil se mer rotete ut dersom man lar en trestamme bli liggende og råtne for å skape gode vilkår for insekter og sopp, enn om man hadde ryddet den vekk. Men man skal begynne med å akseptere at ting ikke behøver å se så ryddige og nette ut, sier Hans Henrik Bruun.
Den gode gjerningen du skal gjøre overfor deg selv oppe i alt dette, er ikke minst viktig. Gled deg ved selve hagearbeidet, synet, lydene og luktene fra den, samt innhøstingen av sunne grønnsaker og frukt, hvis det er på det sporet du er.
