Fra oljesektoren ble sluppet ut 1,4 % mindre klimagasser enn året før. Fra landbrukssektoren ble det derimot registrert 1 % økning i utslippene.
Klimagassene som måles – eller beregnes, som SSB understreker at det dreier seg om – omfatter CO2, metangass (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser (HFK, PFK og SF6). Utslipp fra utenriks luft- og sjøfart er ikke med i tallmaterialet.
Også fra industri og bergverk var det en økning i utslippene, med 4,3 %. Sektoren energiforsyning økte sine utslipp med 3,6 %.
Fra veitrafikken er det beregnet en nedgang på 9,6 %, og det er den høyeste utslippsreduksjonen fra de største kildene. Fra sektoren «Oppvarming i andre næringer og husholdninger», var det en reduksjon på 6,5 %.
Omregnet til CO2-ekvivalenter var det samlede norske utslippet av klimagasser på 52,4 millioner tonn, hvorav CO2 selv stod for 35,2 millioner tonn, eller 2/3 av totalen. Av sektorene er det olje- og gass og industri og bergverk som bidrar med mest utslipp, med henholdsvis 14,7 og 12,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
I sum gikk det altså rette veien for norske klimagassutslipp, i den forstand at utslippene ikke økte, men gikk ned med 1,7 %. Ved fjorårets måling ble det registrert en nedgang på i underkant av 1 %, noe som utløste sterk kritikk fra blant annet Naturvernforbundet og Natur og Ungdom. Ord som museskritt ble brukt.
Krever krisepakke for klimaet
Heller ikke i år lar Naturvernforbundet seg imponere over utslippsstatistikken, og krever at det må iverksettes en krisepakke for klimaet.
I tillegg til at organisasjonen mener utslippsreduksjonen går med sneglefart, er regjeringens satsing på biodrivstoff i skuddlinjen. Kuttene som er registrert fra veitrafikken skyldes i stor grad biodrivstoffsatsingen, men siden store deler av dette er svært skadelig både for klodens klima og naturmangfold, kan ikke regjeringen basere sin klimapolitikk på dette, uttaler leder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg.
I krisepakken som Naturvernforbundet vil ha, inngår tilbaketrekking av letelisenser for 23. og 24. konsesjonsrunde, og at det ikke lenger skal gis nye olje-og gasslisenser. I tillegg må CO2-avgiften og flypassasjeravgiften økes, og taxfree-ordningen avvikles, heter det i kravet. Det må innføres mål om 20-30 prosents reduksjon i veitrafikken i de største byene og nullvekst i resten av landet, er et annet viktig krav.
– Klimarisikoutvalget – «et spill for galleriet»
Naturvernforbundet kritiserer også mandatet som er gitt det regjeringsoppnevnte Klimarisikoutvalget. Utvalget skal ikke se på endringer i petroleumsskattesystemet eller i norsk petroleumspolitikk.
– At utvalget som skal vurdere klimarisikoen i Norge, ikke tillates å se på norsk petroleumspolitikk viser at dette kun er et spill for galleriet. I forbindelse med statsbudsjettet ber vi om å få en analyse som inkluderer den økonomiske, finansielle og erstatningsmessige risikoen ved fortsatt petroleumsvirksomhet, sier Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.
Det er bare 31 år til 2050, og Norge er langt unna utslippsmålene
I en ny rapport som er framlagt av Naturvernforbundet, Kirkens Nødhjelp, Forum for utvikling og miljø og Regnskogfondet, går det fram at Norge må bidra til klimagassutslipp tilsvarende 430 prosent av våre nasjonale utslipp innen 2030. Minst 53 prosent må tas hjemme, er kravet.
I henhold til togradersmålet i Parisavtalen, som Norge var en av de første landene til å ratifisere, må Norge innen 2050 kutte sine utslipp med mellom 60 og 80 prosent, målt mot 1990.
Pr i dag ligger Norge 2,4 prosent over 1990-nivået, kan man lese i de ferske SSB-tallene.
