Truls Gulowsen er innstilt som ny leder i Naturvernforbundet. (Foto: Monica Løvdahl / Wikipedia).
- Annonse -

Etter at rapporten fra FNs klimapanel om virkningene av henholdsvis 1,5 og 2 graders global temperaturøkning ble lagt fram, mener en betydelig del av miljøbevegelsen at det må settes inn mye sterkere tiltak for å dempe oppvarmingen.

Norge må vise vei, heter det i et opprop myntet på myndighetene, og det er Greenpeace sammen med Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Framtiden i våre hender som i fellesskap setter fram krav til en mer virkningsfull klimapolitikk.

Det blir vist til at det ennå er – om enn svært vanskelig – en mulighet til å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader, og organisasjonene støtter seg i dette til konklusjonen i IPCC-rapporten. Ikke minst legges det vekt på de betydelige forskjellene i skadelige effekter ved enten 1,5 eller 2 graders oppvarming.

Dersom man lykkes i å holde oppvarmingen til under 1,5 grad, kontra 2, vil:

  • Bare halvparten så mange mennesker vil få problemer med tilgang til rent vann.
  • Halvparten så mange arter blir truet.
  • Nedgangen i fiskebestandene vil bli mindre dramatisk.
  • Nedgangen i matproduksjon blir mindre.
  • Områder på jorda som vil oppleve en stor endring i økosystemer halveres.
  • Færre vil dø av hete.
  • To millioner kvadratkilometer tundra forblir frossen.
  • Havnivåstigningen vil være 10 centimeter lavere ved slutten av århundret.

De fire miljøorganisasjonene lanserer en krisepakke for klimaet, og som de mener må inneholde disse tiltakene:

1. Ingen nye olje- og gasslisenser, og lisensene i 23. og 24. konsesjonsrunde trekkes tilbake.
2. Økt CO2-avgift. Det må bli dyrere å forurense. CO2-avgiften må i 2020 være økt til minst 1500 kroner/tonn i både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Det må også etableres en årlig vurdering av CO2-avgiften med mål om at avgiften gradvis økes.
3. Ny belønningsordning for mindre byer og tettsteder som stimulerer til utslippskutt og miljøforbedring.
4. Øke flypassasjeravgiften og avvikle taxfree-ordningen.
5. Innføre mål om 20-30 prosents reduksjon i veitrafikken i de største byene og nullvekst i resten av landet.
6. Opprette et statlig klimakrisefond med årlige overføringer over statsbudsjett for å ruste Norge for økende ekstremvær.
7. Innføre sektorvise mål om utslippsreduksjoner, med mulighet for innføring av strakstiltak ved avvik fra reduksjonsmål, og årlige klimabudsjetter i alle sektorer.

Bare ekstreme tiltak kan begrense verdens oppvarming til 1,5 grader.

Truls Gulowsen, leder i Greenpeace.

Krisepakken ble lansert før statsbudsjettet ble presentert mandag formiddag.

Oppropet har en tilleggsliste med en rekke andre punkter. Blant annet avkreves regjeringen et statsbudsjett «som gjennomsyres av klimatiltak konsistent med Parisavtalens mål.» Videre kreves det at Norges bidrag internasjonalt til utslippskutt og regnskogbevaring trappes opp, blant annet gjennom å forby palmeoljebasert biodrivstoff. De fire organisasjonene vil også innføre en flat avgift på 10 prosent på forbruk av kjøtt, som gradvis økes.

– Regjeringen må slutte å åpne nye oljefelt

Klimaløsningen ligger i et skifte fra fossil til fornybar energi, ifølge leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen.

– Den logiske konklusjonen er at regjeringen må slutte å åpne nye oljefelt som vil produsere forurensning mange tiår inn i fremtiden. Sol og vind ventes en kjempevekst og kan dekke 70 – 85 prosent av elproduksjonen innen 2050, med trender som viser et enda høyere potensial, sier Gulowsen.


 

- Annonse -