Avanserte ubetjente målestasjoner, såkalte flux-towers måler temperatur, fuktighet og CO2-utslipp fra bakken. De står ute hele året, også i de iskalde vintermånedene i Arktis. Denne målestasjonen er i Adventdalen, Svalbard. Foto: Frans-Jan Parmentier/UiO.
- Annonse -

Opptak av karbon i plantenes vekstsesong motvirker ikke vinterutslippet av CO2 fra permafrosten i Arktis, viser en ny studie der flere norske forskere har deltatt.

Forskerne advarer nå om at utslipp av CO2 fra permafroststrøk kan øke med 41 % om utslippet av klimagasser fortsetter i det tempoet det gjør nå. Det rapporterer Universitetet i Oslo (UiO), ved det Matematisk Naturvitenskapelige fakultetet i en pressemelding.

UiO forteller at den nye studien til det internasjonale forskerteamet er basert på datainnsamlinger gjort om vinteren på 104 ulike steder rundt omkring i Arktis. Forskerne har beregnet hvor mye CO2 som frigis hvert år nå og fremover, fra pågående prosesser i permafrosten.

Planteopptaket holder ikke tritt med utslippene

De kom frem til et stort netto karbonutslipp. Det anslås at det frigis til sammen 1,7 millioner tonn karbon hvert år til atmosfæren i perioden oktober til april, og sammenliknet med hva plantene i vekstsesongen klarer å ta opp – 1,0 millioner tonn karbon, blir det tydelig at dette handler om et kraftig overskudd av CO2 til atmosfæren.

Forskerne erklærer at hvis Arktis fortsetter å varmes opp fremover til år 2100, kan frigitt CO2 øke med 17 % med en moderat temperaturøkning, men kan øke med 41 % med et «business-as-usual»-scenario.

FNs klimapanel har brukt denne forskningen

Nedbrytningen av organisk materiale i vintersesongen, som medfører CO2- og metanutslipp, skyldes flere faktorer. Men spesielt er det tilgang på vann i jordsmonnet som muliggjør prosessen, fordi vannet bidrar til nedbrytning av organisk materiale.

Frans-Jan Parmentier, forsker ved Institutt for geofag ved UiO, understreker at også andre faktorer spiller inn, slik som hvor mye vegetasjon det er, og hvilken type.

– Og varmere vintertemperaturer kan spille en stor rolle for områdene med permafrost i fremtiden, sier Parmentier.

Studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Climate Change og inngår i arbeidet med å få kunnskap om karbonbalansen i Arktis. Karbon fra tining av permafrost var tidligere utelatt fra mange klimamodeller og rapporter. Arbeidet deres har også vært med på å gi grunnlag for klimaprediksjoner i FNs klimapanel (IPPC), opplyser UiO.

Behov for rask reduksjon av utslipp

Studiens leder er Susan Natali. Hun er direktør for det arktiske programmet ved Woods Hole Research Center (WHRC) i USA.

– Gitt den raske oppvarmingen av Arktis, er det et behov for å utvide overvåkingsnettverket over permafrost i Arktis og å knytte observasjoner tett til klimamodeller for å hjelpe til med å ta beslutninger, sier Natali.

Forskerteamet er likevel klar på at studien er basert på begrensede data, og at det er vanskelig å få et tidsriktig bilde av hvor fort økosystemene endres, noe som igjen henger sammen med at permafrosten befinner seg på enormt store områder.

Til tross for dette er forskerne klare i sin advarsel:

«Det er behov for raskt å redusere menneskeskapte karbonutslipp til atmosfæren og at samfunnet blir mer karbonnøytralt.»

Studiene av permafrost i Arktis er gjort i tilknytning til et større internasjonalt forskernettverk – Permafrost Carbon Network. I studien som omtales her, har det deltatt norske forskere fra Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, NORCE i Bergen og Institutt for arktisk og marin biologi, UiT – Norges arktiske universitet.


 

- Annonse -