Norges forskningsråd har innvilget 25 millioner kroner til et prosjekt hvor norske og kinesiske forskere skal samarbeide.
– I prosjektet skal forskerne jobbe med å utvikle algoritmene som styrer store havvindparker. Om det lykkes, vil inntjeningen kunne øke med opp mot 2 %. Dette representerer betydelige forbedringer i fremtidens havvindsatsinger, sier Rune Volla, avdelingsdirektør for Energi i Norges forskningsråd.
Den norske delen av prosjektet skal ledes av NORCE, og forskere fra NTNU, Sintef Energy og Universitetet i Bergen skal bidra i arbeidet. Equinor og Windsim AS er industrielle partnere, opplyser Forskningsrådet.
Vil kunne bli Europas største energikilde om 20 år
Ifølge det internasjonale energibyrået IEA vil havvind kunne utgjøre 20 % av elektrisitetsproduksjonen i 2040 og bli den største elektrisitetskilden i Europa. IEA anslår i sin årlge rapport om energimarkedet at det frem mot 2040 vil bli investert 1000 milliarder dollar i havvindutbygginger.
– Vi ser allerede nå at denne utviklingen er i ferd med å åpne et stort globalt marked, og offshore vind er prioritert av FoU-strategien Energi 21. Forskningsrådets energisatsing rettes inn mot næringslivets behov for et systematisk utviklingsarbeid i samarbeid med forskningsmiljøene, sier Volla.
«Norsk kompetansemiljø i særklasse»
– Norge har en leverandørindustri som er verdensledende på offshoreteknologi og som har lang erfaring med arbeid på store havdyp. Det gir oss svært gode forutsetninger for å bli en stor aktør i det fremvoksende markedet for havvind. Men skal vi lykkes i den internasjonale konkurransen vil det kreve en offensiv satsing på teknologiutvikling gjennom forskning og innovasjon, sier Fridtjof Unander, områdedirektør for energi, hav og bærekraft i Norges forskningsråd.
Siden det første klimaforliket i 2008 har Forskningsrådet investert over en halv milliard kroner i havvind. Disse midlene har utløst om lag 400 millioner kroner i finansiering fra næringslivet. Forskningsrådet mener at gjennom denne satsingen har Norge bygget et kompetansemiljø i verdensklasse, og at norske aktører har etablert en sterk posisjon i EU-forskning.
Forskningrådet viser til en mulighetsstudie utført av Menon, hvor det er beregnet et verdiskapingspotensial i havvind på 117 milliarder kroner og en potensiell sysselsettingseffekt på 128 400 årsverk i Norge over en periode på 30 år.
Men skal det skje må norske bedrifter, særlig innen maritime næringer, gjøre en målrettet innsats for å komme inn på et globalt marked, mener Forskningsrådet, og påpeker at en stor nasjonal satsing representerer store næringsmuligheter for leverandørindustrien til petroleumsnæringen.
Potensial på 30 GWh i norsk del av Nordsjøen
På en havvindkonferanse i København denne uka ble det lagt fram en rapport som anslår at det i den norske delen av Nordsjøen kan bygges ut 30 gigawatt havvind. Det tilsvarer 75 ganger Dudgeons kapasitet på 0,4 GWh, ifølge E24. Dudgeon er Equinors britiske havvindprosjekt.
Ambisjonen om at Europa skal bli karbonfritt i 2050, slik det er framlagt av EU-kommisjonen, legger opp til at det bygges ut havvindkapasitet på mellom 270 og 450 gigawatt vindkraft frem til da. Til nå er det bygget ut mindre enn 20 GWh.
Mulige konflikter med dyreliv
Selv om havvindsatsing unngår konflikter med naturinteresser på samme måte som landbasert vind, er det kritiske merknader også til havvind. Miljøvernforbundet hevder at lavfrekvent støy fra havvindturbiner forstyrrer hval og andre store sjøpattedyr, noe som kan føre til kollisjoner med båter og stranding.
De anfører også at elektromagnetiske felter fra kraftkabler i havvindindustrianleggene ødelegger for navigasjonsevnen for ål, rokke, hai og andre sjødyr som bruker elektromagnetisme til å orientere seg. Fisk som gyter kan også bli forstyrret av havvindturbinene som ofte er planlagt i sentrale gytefelter, skriver Miljøvernforbundet.
