Den regnes som en hardfør fugl som trives best i fjellet, men det har likevel blitt betydelig færre av den i Norge de siste årene.
Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har valgt den som årets fugl 2020, nettopp for å rette søkelyset på fuglens tilbakegang.
«Med sine karakteristiske hodetegninger i svart og hvitt, sitt rødbrune nakkeparti og gule nebb, er lappspurvhannen en av fjellheimens virkelige juveler», skriver NOF i sin omtale av fuglen.
I størrelse er den cirka 15,5–17 cm og veier omkring 22,5–35 gram. Du kan ellers gjenkjenne lappspurven på blant annet nokså lange vinger, og føtter med ei tydelig, rett klo på baktåa. Kinnene, kronen og strupen til ned på overbrystet er sort hos hannen, og mellom krona og kinnene dannes ei nesten hvit halvmåne-formet stripe.
Bestanden kan være halvert i Norge
Den globale populasjonen av lappspurven er livskraftig, men det står dårligere til i Europa og Norge. Ifølge NOF antas nedgangen her i landet å ha vært i størrelsesordenen 30 – 50 % over en tiårsperiode fram mot 2015. Av denne grunn er arten plassert i kategorien «Sårbar» (VU) i den norske rødlista for arter.
Lappspurven hekker hovedsakelig i fjellet i Norge, men finnes i våre nordligste fylker helt ut til kysten. I deler av Nord-Norge, og særlig i Troms og Finnmark, er lappspurven fremdeles tallrik, og blant de vanligste spurvefuglene i noen områder. Den er en trekkfugl som stort sett ankommer hekkeområdene i mai, og som trekker bort igjen i august.
Ifølge NOF vet vi svært lite om hvor lappspurvene som hekker i Norge, trekker og overvintrer.
Du kan bidra til mer kunnskap
Norsk Ornitologisk Forening oppmuntrer folk til å delta i aktiviteter for å få ny kunnskap om lappspurvens utbredelse og forekomst i Norge. Du kan hjelpe til ved å delta i en nasjonal kartlegging av hekkeområdene, ved å bli med på å hente inn tetthetsdata i utvalgte områder, og ved observere og registrere lappspurver på trekk. Dette kan du lese nærmere om på NOF sine sider.
Alle observasjoner rapporteres på www.artsobservasjoner.no.
