Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender. Foto: Privat.

Visste du at selv om klimaeffekten ville vært enorm av at nordmenn kuttet drastisk ned på internasjonale flyreiser, brukte mobiltelefonen sin i 7 år istedenfor 2 år, reparerte klærne sine istedenfor å kjøpe nye – så ville det nesten ikke synes i det norske klimaregnskapet?

Rundt 60-80% av miljøavtrykket i verden kommer fra husholdningers forbruk (NTNU), og vi i Norge er på forbrukstoppen. Forbruksvarene våre skaper klimautslipp både i produksjon, transport, når de er i bruk og når de blir avfall. Men siden det aller meste av våre klær, sko, elektronikk, sportsutstyr og møbler er produsert i andre land, så skjer store deler av utslippene andre steder – og da er disse utslippene usynlige i den offentlige norske klimastatistikken.

Det samme gjelder flyreisene våre; det er bare innenlandsreisene som synes i den norske utslippsstatistikken. Feriereisene våre utenlands, som er de som øker mest, synes ikke i den norske statistikken.

Annonse

Er dette egentlig et problem? Vi mener det.

For det første usynliggjør vi miljøpåvirkningen fra måten vi lever livene våre på, samtidig som vi skyver ansvaret for utslippene over på andre. Ofte hører jeg folk snakke om Kina som den store synderen i klimapolitikken. Det er mye sant i det, men det er ikke til å stikke under en stol at en stor del av Kinas utslipp kommer fra å produsere ting – TIL OSS. Tidligere beregninger viser at norske forbruksbaserte utslipp er på 70 millioner tonn CO2 – det vil si betraktelig mer enn det som kommer fram av de offisielle utslippstallene som sier 52 millioner tonn.

For det andre så er det vanskelig å få politisk oppslutning om å få ned miljøavtrykket til noe vi ikke vet avtrykket til. Når vi ikke fører offentlig statistikk på klimautslippene fra norske feriereiser utenlands, så får heller ikke norske politikere noen gode grunner til å prøve å få ned veksten.

For det tredje er det vanskelig å engasjere folk flest til å kutte sine egne utslipp når det nesten ikke vises i den offisielle klimastatistikken. Derfor har vi bedt regjeringen lage norske forbruksbaserte klimaregnskap for Norge, ikke som en erstatning for den offisielle klimastatistikken (som viser territorielle utslipp, altså utslipp som oppstår og skjer i Norge), men som et komplementært klimaregnskap.

Vi vet at mange har lyst til å bidra. Men folk vil vite at det har noe å si. At den den togturen eller den reparasjonen faktisk teller. Og da trenger vi bedre klimastatistikk, som også tar med seg miljøpåvirkningen fra forbruket. Nå håper vi regjeringen følger opp!


Kommentaren ble først publisert på Bakken Riises Facebook-side, og er republisert på Naturpress med hennes tillatelse.