Ni representanter for Greenpeace tok fredag morgen oppstilling utenfor SEB sine lokaler på Aker brygge i Oslo. De var utstyrt med bannere og delte ut løpesedler.

Protestene var rettet mot både SEB og Fortum. Fortum har planer om å kjøpe seg videre opp i det tyske fossilselskapet Uniper, fra dagens eierandel på 49,99 %, til litt over 70 %. Til å finansiere deler av investeringen er SEB en del av løsningen for Fortum.

Fredag morgen kom en Fortum-delegasjon til SEB for et møte. Forventet punkt på dagsorden: Finansiering av Uniper-oppkjøp. Selskapene har etter møtet ikke gitt noen formell erklæring om en endelig oppkjøpsbeslutning, men intensjonene er klare.

Annonse

Finske Fortum har hatt ønsker om utvidet eierskap i Uniper helt siden 2017, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Det har pågått forhandlinger i lengre tid, men komplikasjoner knyttet til vannlisenser tilhørende et datterselskap, har satt prosessen i stampe. Vannlisensene hører hjemme i Russland, og russiske reguleringsmyndigheter har spilt inn.

Over 20 milliarder kroner til kullinvestering / Uniper

Uniper, hvor kull- og gassengasjementet utgjør 80 % av totalvirksomheten, har planer om å bygge et helt nytt kullkraftverk, Datteln 4, til sommeren. Dette er sentralt i Fortums kullplaner.

Prisen for et eventuelt oppkjøp til over 70 % andel er antatt å ligge på 2,3 mrd euro, eller 23 milliarder norske kroner, etter dagens kurs. Det spekuleres i om en oppkjøpsavtale kan bli en realitet løpet av første kvartal i år.

Frode Pleym: – Banker skal ikke gjøre slikt som dette mulig. Foto: Kjetil Aasmundsson, Naturpress.

Krever utfasingsplan

Greenpeace krever at Fortum forplikter seg til å utvikle en plan for å fase ut kullbasert virksomhet innen 2030, og at en slik plan også må inkludere Unipers virksomhet.

– Vi kjenner ikke alle detaljene fra
forhandlingene så langt, men vi forventer oss at Fortum tar klimakrisa på alvor. Da kan ikke og skal ikke Fortum være et selskap som bidrar til at levetida for kull forlenges, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace og for aksjonen utenfor SEB.

Løpesedler ble delt ut til alle som passerte forbi inngangen til SEB i morgenrushet, men også til ansatte som gikk inn på jobb. Noen viftet vekk Greenpeace-folkene, og én forsvant inn mens han bemerket «vi må jo ha strøm». Men mange tok i mot løpesedler, og flere var positive til aksjonistene og stoppet opp for å snakke litt.

– Dette er jo Aker brygge og Oslos store finansmiljø, men i dag har jeg snakket med flere fra SEB som er positive til det vi gjør. Det er mulig at banken ender opp med å gå inn på investeringssida slik at kjøpet muliggjøres, men det skjer mye i finansmiljøet nå, og det er også et signal til Fortum om å ta til fornuften. Banker skal ikke gjøre slikt som dette mulig, sier Frode Pleym.

– Vi kan ikke ha mer kull i Europa fra 2030

Alastair Nicholas Jackson i Greenpeace arbeider med bærekraftig finans. Han forteller til Naturpress at i Greenpeace er man svært urolig over at Fortum som en stor nordisk energileverandør og en strategisk leverandør til det norske energimarkedet i økende grad investerer i kullselskaper. Med lån som delvis er syndikerte med SEB og andre skandinaviske banker.

– Vi vil at de forplikter seg til en plan som er i tråd med Parisavtalen, sier Jackson.

Alastair Nicholas Jackson jobber med bærekraftig finans i Greenpeace. Foto: Kjetil Aasmundsson, Naturpress.

– Vi bryr oss ikke prinsipielt om at de kjøper seg opp i Uniper, men de må ha en dekarboneringsplan i tråd med Parisavtalen.  Dessuten må de ikke åpne et nytt kullkraftverk til sommeren, Datteln 4, som de har sagt at de skal, understreker han.

Jackson sier at Uniper argumenterer med at de vil fase ut et tilsvarende volum med megawatt fra gamle kullkraftverk som det som skal bygges nytt, og det nye skal være mer effektivt.

– Men det kommer til å operere under full kapasitet i lange perioder, og de tyske føderale myndighetene har anslått at utslippene vil øke med 15 % sammenlignet med hva som slippes ut nå. Vi kan ikke ha mer kull i Europa fra 2030, sier Johnson, som også har en kommentar til SEBs engasjement:

– Det er ikke ok å låne penger til selskaper som ikke følger intensjonene i Parisavtalen. De vet hva lånene skal gå til, de vet hvilke selskaper de kjøper. Men de har ikke satt krav om utfasing av kull slik Parisavtalen sier. Dette er delvis med og finansierer klimakrisen, sier Jackson.

Vi kjøper ikke Uniper på grunn av kullet, men på tross av det.

Fortum Global

Fortums CFO kom ut til Greenpeace

I oktober i fjor uttalte Fortums konsernsjef Pekka Landmark at «vi kan ikke bare spole fast forward til framtiden».

– Selv om vi er fokusert på å lede an i transformasjonen til renere energi, er vi samtidig inneforstått med at vi må møte våre kunders behov for leveringssikkerhet og en pris de kan betale. Det er her Uniper kommer inn, sa Landmark ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Finansdirektør i Fortum, Markus Rauramo, kom fredag etterhvert ut til Greenpeace utenfor SEB-kontorene. Til Frode Pleym og Alastair Nicholas Jackson innrømmet han at de ikke har en utfasingsplan for kull, og heller ikke Uniper. Men Rauramo sa at de er opptatt av kull og at det skal fases ut, og de «pusher dette så langt de kan.» Han sa at de reflekterer over protestene fra Greenpeace.

I en twitterutveksling med Frode Pleym fredag skriver Fortum Global at de ikke kjøper Uniper på grunn av kullet, men på tross av det:

«Kull utgjør mindre enn 1/3 av Unipers portefølje. Sammen skal vi bli sterke og ta en lederposisjon i Europas energiomstilling: Dekarbonisering, leveringssikkerhet og  energipriser til å leve med.»

SEB viser til sitt grønne engasjement

Naturpress har stilt både Fortum og SEB spørsmålet om hvordan de forsvarer ny satsing på kull – det verste fossile brenselet – i en tid hvor verden er i desperat behov for utslippskutt.

Kommunikasjonssjef i SEB, Camilla Fahlstrøm Harris, har svart dette:

«Europa står foran en viktig energitransformasjon som må håndteres på en profesjonell og ansvarsfull måte. Tyskland har en utfasingsplan for kull, som alle aktører som opererer i Tyskland må forholde seg til. Vi henviser dere til Fortum for å få mer informasjon om deres ambisiøse planer om en bærekraftig utvikling av energimarkedet.

SEB er tungt engasjert i arbeidet med å finansiere bærekraftige løsninger og energiformer, og er en av verdens største tilretteleggere av grønne obligasjoner, med et volum på USD 7 milliarder i 2019. Dette gjør oss til den største nordiske banken på området. I år er det tolv år siden SEB utviklet konseptet for grønne obligasjoner sammen med Verdensbanken som en respons på etterspørselen blant investorer som ønsket å engasjere seg i klimarelaterte spørsmål.»

Fra Fortum sentralt har det foreløpig ikke kommet noe svar.

Foto: Johanne Hanno/Greenpeace.

Et helgrønt selskap – nesten

Det er vannkraft og atomkraft som utgjør mesteparten av kraftproduksjonen i Fortum-konsernet. Det oppgis at kullandelen i elproduksjonen i 2018 bare var 3 %, mens den var 16 % i varmeproduksjonen.

I Norge er Fortum eiere av Norges Energi og 50 % av Oslo Fortum Varme. De eier også Hafslund Strøm og Hallingkraft.

Nettsidene til Fortum Norge er en helgrønn opplevelse. Det er det god dekning for, men tilknytningen til morselskapet og kullvirksomheten kommuniseres ikke. For å finne informasjon om kull eller atomkraft må man besøke de internasjonale nettsidene. Og lete litt der også.

Selskapet har et stort engasjement i fornybarsektoren og i andre grønne satsinger. Vindkraft, klær av hvetestrå, CSS, grønn energi, solkraftverk, Overshoot Day, miljørensing, hurtigladenettverk, trebiomasse, resirkulering av kobolt og andre metaller, trådløs hurtiglading – er ord og begreper som beskriver virksomheten.

Fortum skal ikke være et selskap som bidrar til at levetida for kull forlenges

Frode Pleym, leder i Greenpeace

I kapittelet Visjon og strategi skriver Fortum at dekarbonisering er dypt forankret i selskapets DNA. Under overskriften «Sikre verdiskaping ved hjelp av optimalisering av investeringer og portefølje», står underpunktet «Øke aksjonærverdi fra Uniper».

Det betyr oppkjøp av kullkraft.

Frode Pleym i Greenpeace har merket seg profileringen.

– De ønsker ikke å ha søkelys på at kull er en del av deres portefølje, og det blir enda mer av det hvis dette oppkjøpet går igjennom. Fortum er ikke så spesielt mye bedre enn de tradisjonelle oljeselskapene, om de ikke tar ansvar og bytter til helt fornybart, slik de virker å ville gi inntrykk av på sin hjemmeside.

Han mener det er for lettvint å bruke ordet bærekraft i dag.

– Det er et vakkert ord som må ha et innhold. At et av disse selskapene bruker ordet bærekraft når de samtidig vil bli majoritetseier i et av de største kullselskapene i verden – det er ikke greit.

Et frisøk på ordet «sustainability» på Fortums internasjonale nettsider gir 514 treff. Men ifølge Greenpeace har selskapet Fortum alene et karbonfotavtrykk som er større enn hele Finlands samlede nasjonale utslipp.

Ni Greenpeace-medlemmer med banner utenfor SEB i Oslo. På banneret står det på finsk: «Fortum – større forurenser enn Finland». Foto: Johanne Hanno, Greenpeace.