Det er ikke oss mot dem.
Problematikken er den samme om vi er røde, gule, hvite eller svarte, tror på én gud, ti tusen eller ingen, om du forelsker deg i gutter eller jenter, om du dekker til ansiktet eller ikke, liker å gå i skjørt eller bukse, om du liker å skille deg ut i mengden, – eller gjemmer deg bak butikkhyllene, om du spiser fiskekaker med hvit saus eller karrisaus, kjøttkaker på søndag, litt kjøtt iblant, grønt til alle måltider, litt grønt iblant, eller har aller helst en burger i venstrehanda.
«Bak enhver kjøttkake eller andre matsorter er det en storfebonde, en potetbonde, en melkebonde eller kanskje en løkbonde»
Anne Snarteland
Vi trenger alle en viss mengde næring i løpet av dagen for å fungere best mulig. Uavhengig av hvilken type det er. Myndighetene har noen velmenende og veiledende råd om hva du bør innta i løpet av en dag. Trolig fikk du ei niste med velmenende råd hjemmefra også. Etter hvert fikk du gå din egen vei, og bestemme selv hva du ville spise, og det du ville tallerken skulle bestå av. Kanskje du fant ut at den beste maten er den du får hjemme hos foreldrene dine, eller den du lager selv? Noen foretrekker kanskje å spise ute eller kjøpe take-away på vei hjem fra jobb.
Uavhengig av selve råvarene du spiser, så har råvarene kommet fra et sted. Noen har brukt tid, krefter, kapital, erfaring og kunnskap for å la noe gro, for deretter å høste verdien av det. Enten i sin primære form, eller i en omdannet form. Disse noen er ikke hvem som helst. Men en bonde.
Bak ethvert havregryn er det en kornbonde. Bak enhver kjøttkake eller andre matsorter er det en storfebonde, en potetbonde, en melkebonde eller kanskje en løkbonde. Bak enhver rødbetebiff står et helt arsenal av grønnsaksbønder. Vi er alle i den samme båten. Vi trenger alle mat – den mest grunnleggende faktoren i Maslows behovspyramide. Uten mat kan vi hverken jobbe, lære, krangle, elske – eller leve. Uavhengig av om råvarene består av grønt, rødt eller hvitt.
Vi bor i et land med svært begrensede ressurser, og et kort og smalt vekstvindu. Til tross for dette produserer Norge mat av høyeste kvalitet. Et foregangsland på minimal bruk av medisiner og antibiotika. Gjennomsnittlig bruker Spania hundre ganger mer antibiotika i kjøttproduksjonen enn Norge. Hundre ganger! Vi har et landbruk med lavt forbruk av miljøfiendtlige og helsefarlige sprøytemidler – og er blant Europas beste i standarder for sporbarhet og trygghet for forbrukerne. Til tross for dette er Norges selvforsyningsgrad på under 50 prosent – resten blir importert fra andre verdensdeler – hvor det kanskje ofte er labert fokus på dyrevelferd og bærekraftig bruk.
Det er ikke oss mot dem. Bygd mot by. Distrikt mot sentrale strøk. Vi kan alle være stolte av det tradisjonsrike jordbruket her på berget, og livsgrunnlaget vi har skapt oss i det fjellrike landet vi bor i. Hver gang du handler er valget ditt. Spør etter meg – jeg er havren, løken, poteten, kålroten, rødbeten, kjøttdeigen, osten, melka. Den norske typen.
