Norges forskningsråd og Handelens Miljøfond har inngått en omfattende avtale for å bygge kunnskap og kompetanse om plast.
Norske forbrukere bidrar gjennom 50-øringen som vi betaler for hver plastbærepose.
– Vi vet at plast er farlig for dyreliv og miljø, men vi har altfor lite presis kunnskap om miljøeffekter. Er det noe klimakampen har lært oss er det at solid kunnskap er en absolutt forutsetning for å løse problemet, men også at når kunnskapen er på plass kan den flytte fjell både politisk og i næringslivet, sier Rasmus Hansson (bildet) daglig leder i Handelens Miljøfond, i en pressemelding.
Midlene skal over en periode på fire år investeres i den beste forskningen på feltet. Det er 50-øringen fra salg av plastbæreposer som bidrar til plastforskningen gjennom Handelens Miljøfond.
– Dette er målrettede midler for forskning på det som er et globalt miljøproblem, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Norges Forskningsråd.
LES OGSÅ
Oppdaget ny art på verdens dypeste havdyp. Den hadde plast i seg
– Jeg er veldig fornøyd med et samarbeid som øker finansieringen på plastrelevant forskning. Dette handler om å redusere en omfattende miljøutfordring som vi har for lite kunnskap om, og hvor vi trenger å bygge en tung kunnskapsbase for å vite hva som er de beste tiltakene, sier Røttingen.
Rasmus Hansson: – Må ha kunnskap for å løse miljøproblemene med plast
Daglig leder Rasmus Hansson ser på forskning som et viktig virkemiddel og mener samarbeidet gir kraft til fondets ambisjoner:
– Med denne avtalen får vi Forskningsrådets kompetanse til å hjelpe oss i Handelens Miljøfond til å bruke et stort privatfinansiert fond til å produsere plastforskning av høy kvalitet. Miljøproblemene med plast løser vi bare hvis vi har nok kunnskap, og det hjelper vi å produsere med den avtalen vi har underskrevet nå.
Røttingen ser også avtalen som et lovende eksempel på offentlig-privat samarbeid om felles samfunnsutfordringer. Det er viktig for Forskningsrådet å kunne samspille med partnere som miljøfondet, mener han.
– Å kombinere offentlige midler og midler fra et slikt privat fond gjør at vi kan målrette midler på nettopp plast, og sammen gjøre de nødvendige samfunnsomstillingene for å redusere dette problemet.
Fra søppel til nye produkter i og utenfor havbruk
Ett av prosjektene som har fått tildelt midler gjennom Forskningsrådet er prosjektet POCOplast (Pathways to sustainable post-consumerplastics in aquaculture).
Prosjektet er ledet av Seniorforsker ved NTNU Markus Steen:
– Havbruksnæringa er opphav til betydelige mengder plastavfall. Prosjektet skal bidra til å finne løsninger som vil være i tråd med prinsipper for sirkulær økonomi, og som kan bidra til redusert ressursbruk og til økt verdiskaping. Da må vi forstå hele verdikjeden samlet – fra materialprodusent til gjenvinner, sier Steen.
Målet for prosjektet er å finne måter å redusere mengden plastavfall fra havbruk på, ved å undersøke hvordan dagens materialflyt og forretningsmodeller kan utvikles, slik at vi kan gå fra forsøpling til økt gjenbruk og nye produkter både i og utenfor havbrukssektoren.
I prosjektet deltar innovasjonsrettede aktører fra alle ledd i verdikjeden.
– Bredt samarbeid og større systemforståelse tror vi er nøklene til å lykkes med bærekraftig omstilling i en av Norges viktigste næringer, sier Markus Steen.
