Selvdyrking av grønnsaker og frukt blir stadig mer populært, og nordmenn strømmer til hagesentre og såvareforretninger.
Egenproduksjon kan være både nyttig, gøy og bærekraftig, men det finnes likevel noen feller en kan gå i. Risikoen for dårlig avling er der, spredning av plantesykdommer kan skje, eller du kan ende opp med å bidra til unødvendige klimautslipp.
Hvis du har tenkt på å anlegge egen grønnsakshage, eller kanskje du har vært hobbybonde i flere år allerede, skal du vite at du ikke er alene. Egenproduksjon av frukt og grønt har lang tradisjon i Norge, og stadig flere nordmenn ser fordelene av å kunne dyrke egen, ren og kortreist mat rett utenfor døra. Årsakene kan også ha å gjøre med det mye omtalte grønne skiftet, fokuset på bærekraft, hensyn til klima, eller ønske om et sunt kosthold. I tillegg har dagens situasjon med koronaviruset understreket verdien av lokal matvaresikkerhet og norsk produksjon, og de mulige begrensningene det er å belage seg på import og langreist mat.
Alt starter med et frø. Og kun ved hjelp av jordsmonn, vann og sollys spirer dette til en plante – en forvaltning av fotosyntesen – som til slutt blir til frisk mat som du og jeg kan spise. Det er derfor viktig å tenke på hvilket frø en legger i jorda, siden frøene også har en medfølgende historikk for genetikk og helse, og som har mye å si for avlingens suksess. I større omfang kan det også påvirke jordsmonnet i flere år fremover, samt forårsake sykdomsspredning til andre avlinger i området.
«Det er viktig å velge såvare og frø som er tilpasset de spesielle forholdene i Norden.»
Anne Kjersti Uhlen, NMBU
– Norges geografiske plassering og klimatiske situasjon gir selvfølgelig føringer på hvilke planter en kan dyrke, men vekstforholdene her til lands påvirker også valg av riktig frø og såvare, sier professor Anne Kjersti Uhlen ved NMBU.
– Flaskehalsen i Norge er klima. Vi ligger langt nord og har kort sesong, og i tillegg varierer forholdene kraftig innad i landet.
Hun understreker at det derfor er viktig å velge såvare og frø som er tilpasset de spesielle forholdene i Norden. Dette får man ved å kjøpe frø fra sertifiserte produsenter – som jobber aktivt med å avle frem arter og typer med egnede egenskaper.
Frø fra grønnsaker i butikken? Ikke så lurt
Et alternativ til sertifiserte frø er å bruke frø fra grønnsaker og frukt kjøpt i dagligvarehandelen. Dette kan for mange virke som en rimelig vei å gå, og samtidig en sirkulær utnyttelse av ressurser. Men – grønnsaken eller frukten kan være tilpasset helt andre miljø og vekstforhold, som vil skape problemer om en forsøker å plante frøet i det norske klimaet, forklarer Uhlen.
– Planter avles ofte opp til å passe vekstsesongens lengde i hvert aktuelt område. Å bruke tomatfrø tilpasset Spania kan derfor vise seg å bli lite produktivt i Norges korte vekstvindu.
Dette understøttes av svenske Sara Bäckmo som driver Nordens største hageblogg. I en video på Youtube forteller hun om andre fallgruver man risikerer å gå i ved å hente frø fra innkjøpt frukt og grønt.
Hun forklarer blant annet at mange av grønnsakene i dagligvarehandelen er fremstilt i industrielt landbruk – ved hjelp av veksthus, mineralull, og nøyaktig tilmålt tilførsel av næring og andre plantemidler.
– Og det er ingenting som ligner på det vi har hjemme i våre hager. Det er hva den spesifikke planten er skapt for, og det er veldig ulikt de forutsetningene jeg har, sier hun i videoen.
Bäckmo forklarer at siden tomater, agurker, auberginer, og andre varmekrevende grønnsaker en finner i butikkdisken nesten alltid er dyrket i veksthus, vil en eventuell etterkommer kreve det samme miljøet. Dette er viktig å tenke på hvis man kun vil dyrke planter i jord og hage, påpeker hun.
Hun tar også opp problematikken rundt hybridplanter, hvor avlere har krysset to eller flere arter for å hente fram riktige egenskaper for produksjon av én spesifikk plante. Problemet kommer når en ønsker å bruke frø fra denne planten – da det her ikke er kontroll på hvilke egenskaper som blir videreført i arverekken. Hun gjør oppmerksom på at planter i butikken ikke har noe informasjon om de er hybrider eller ikke, eller om de egner seg for videre produksjon. I så fall kan en paprika se ut til å ha gode egenskaper – som smak, holdbarhet, og utseende – men disse egenskapene vil ikke nødvendigvis komme fram igjen hvis man velger å bruke frø fra denne, ifølge Sara Bäckmo.
Anne Kjersti Uhlen er enig i dette, og utdyper at disse rådene også gjelder hvis man tar frø fra egen produksjon.
– Om en kjøper tomatfrø fra en sertifisert såvareprodusent er frøene krysset kontrollert med en mor og en far, og man får riktig genotype i første generasjon – men frø i senere generasjoner kan bli noe helt annet – dette gjelder også frø fra planter som du tidligere har dyrket fra sertifiserte frø.
Hun bemerker likevel at selvbestøvende vekster kan være stabile med samme genotype etter flere generasjoner. Dette gjelder blant annet erter og bønner, hvor en tryggere kan bruke belger fra egen produksjon til videre vekst.
Risikoen for sykdomsspredning
Valg av frø og såvare har ikke kun konsekvenser for egen avling, men også potensialet for spredning av plantesykdom.
– Det er en teoretisk mulighet for spredning av sykdom hvis man bruker frø fra planter kjøpt i butikk, men det er ikke noe forbud mot dette. Likevel er det alltid tryggere å kjøpe sertifiserte frø, da disse inneholder mindre potensielle plantesykdommer, sier Uhlen.
Faren for sykdomsspredning er større ved andre plantetyper – som korn og potet – hvor bruk og avl er strengere regulert.
Muath Alsheik er forskningsdirektør og potetforedler i Graminor – Norges eneste foredlingsselskap – som utvikler nye plantesorter av korn, engvekster, potet, frukt og bær. Hensikten med å utvikle norske plantesorter er for å ha plantemateriale som er tilpasset miljøet og vekstforholdene i Norge. Poteten, som lenge har vært en hjørnestein i norsk kosthold og jordbruk, er her spesielt viktig, forteller Alsheik.
– Poteten er en klonvekst og ikke frø, og det derfor er det svært viktig å bruke sertifiserte settepoteter. I andre land er det mindre regulering for import av potet for produksjon, men i Norge er dette veldig strengt. En av de viktigste årsakene er at vi ønsker å unngå sykdommer, sier han.
Halvparten av sprøytemidlene i Norge brukes mot tørråte
Poteter kan bli utsatt for et stort antall sykdommer av alle former, blant annet sopp, bakterier og virus, fortsetter han. Reguleringene er til for å minske risikoen for spredning av sykdom mellom avlinger.
– Hvis en bonde har et par dekar med usertifiserte poteter med sykdom, kan dette lett spre seg til områder rundt. Dette kan forekomme ved luftspredning, eller bytte av verktøy. Mange bønder leier utstyr av hverandre, og da reiser viruset med dette. Sykdommene kan også følge med deg selv, da støvlene dine kan dra sykdommen med seg til et annet område. Det er akkurat som korona.
Sykdommer kan også bli værende i jorda opptil flere år. Fremtidige bønder vil da bli påvirket av eventuelle problemer, forteller Alsheik.
Ved å avle frem nye, norske potetsorter er målet å øke produktiviteten, samt minske risikoen for sykdomsangrep, siden dette også har påvirkning på bruk av sprøytemidler.
– I Norge ønsker vi å redusere bruk av sprøytemidler, og da er det viktig å ha friske poteter. Tørråte på potet står for bak 50 prosent av sprøytemiddelbruken i Norge, og det er en betydelig andel.
Sykdom og produktivitet er også et problem i jordbær. Mange forsøker å dyrke jordbærplanter fra frøene man finner på hvert bær, men hvert av disse frøene har ulik genetikk, forteller Alsheik. Dette gir ingen garanti for gode planteegenskaper eller fravær av sykdom, og et bedre alternativ er å kjøpe ferdige jordbærplanter fra en sertifisert planteprodusent, mener han.
Hva som er lov og ikke
Torgun Johnsen er seniorrådgiver i Matilsynets planteseksjon, Hun forteller at all omsetning og produksjon av såvare og settepotet er regulert gjennom egne forskrifter. Hun forstår likevel at forskriftene kan være vanskelig å tolke, og Mattilsynet har derfor lagd en egen oversikt med eksempler på hva som er lov og ikke.
«God plantehelse er viktig både for mattrygghet og matsikkerhet globalt, og for bærekraftig skog- og landbruksproduksjon.»
Torgun Johnsen, Mattilsynet
Eksempelvis er det lov å bruke såkorn eller frø fra egen avling, og man kan også ha en «tilfeldig utveksling» av såvare fra en bonde eller gartner til en annen. Dette skal dog ikke bære preg av å være forretningsdrift, da det ikke er lov å markedsføre, distribuere eller selge såvare med mindre man er registrert som såvareforretning hos Mattilsynet. I tillegg kan private hageeiere gi bort eller utveksle frø med andre hageeiere.
Johnsen sier det er større risiko knyttet til bytte av andre plantedeler enn frø, slik som avleggere, stiklinger og poteter, og at det er forbudt å spre planteskadegjørere som er omfattet av forskrift om plantehelse. Brudd på dette kan bli sanksjonert med hjemmel i matloven, og man er pliktet til å melde ifra til Mattilsynet ved mistanke om slike skadegjørere i egen avling eller hage.
Plantehelseforskriften er en god rettesnor
– Formålet med plantehelseforskriften er å hindre introduksjon og spredning av planteskadegjørere, samt bekjempe eller utrydde eventuelle utbrudd i Norge og sikre produksjon og omsetning av planter og formeringsmateriale med best mulig helse og tilfredsstillende kvalitet. God plantehelse er viktig både for mattrygghet og matsikkerhet globalt, og for bærekraftig skog- og landbruksproduksjon, sier Johnsen.
Forskriftene er der også for å gagne hobbybruk, opplyser hun:
– Hensikten med bestemmelsene i forskrift om såvarer som gjelder såvarer for hobbymarkedet, er langt på veg forbrukerhensyn. Dette for at hageeieren skal være sikret opplysninger om art, sort og minimum spireevne på frøene.
Når det gjelder bruk av sertifiserte settepoteter, er Johnsen klar over at mange hobbydyrkere bruker poteter kjøpt i dagligvarehandelen. Mattilsynet er derfor i gang med en regelendring som skal gjøre det lettere å anskaffe sertifiserte settepoteter av mindre kvantum, da dagens system gjerne er rettet mot de som driver større produksjon.
Det er altså mye å tenke på ved valg av hva som skal settes ned i jorden for egen produksjon av matplanter, men det er også viktig å tenke på jorden du skal bruke.
Torv er næringsfattig og en klimabombe når den er tatt ut
Det er enda en ting du bør tenke på før du begynner å spa og anlegge kjøkkenhagen din. Plantejord man kjøper på pose i butikken inneholder som regel torv, som blir utvinnet fra myrer, forteller Christian Steel, generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima.
– Mellom en tredjedel og halvparten av alle myrer i Norge har blitt ødelagt. Dette har flere årsaker, som nedbygging, skogbruk og jordbruk – og torvuttak. Torvuttak er ekstra ille da myra blir fullstendig ødelagt med grøfting og harving. Dette er negativt for det lokale miljøet, med ødelagt habitat for et mangfold av biologiske arter, samt at myrer er en naturlig vannrenser og flomdemper. I tillegg er myrene et enormt karbonlager.
Nordisk råd kom frem til at ødelagte myrer forårsaker en fjerdedel av alt karbonutslipp til nordiske land og Baltikum, forteller Steel.
– Her kjøper nordmenn faktisk klimaødeleggelser på pose.
Heldigvis har både forbrukere og hagesentre begynt å skjønne dette, og det finnes nå stadig flere alternativer til torvholdig jord i butikkene.
– Gartnere sier uansett at torvjord er dårlig i dyrkingssammenheng, da torv er et sterilt produkt som ikke inneholder noe næring – i tillegg oksiderer torven og går opp i røyk, så man må kjøpe ny «jord» året etter.
Da er det bedre å kjøpe kompostjord, eller lage egen kompost, mener Steel. Mange avfallsmottak selger også hagejord, som er et godt tilskudd til gjenbruk og sirkulær økonomi. I tillegg er det bedre for hagen din, sier han.
Mangfold i hagen gleder insektene
Steel oppfordrer hageeierne til å la tomten være mangfoldig med innslag av blomstereng.
– Blomstrende arealer går voldsomt tilbake i samfunnet – det er mye bark, tujaer og robotgressklippere, og dette er negativt for insektbestandene. En mangfoldig hage med blomsterenger og insekter gagner også den enkelte hageeier, da annen matproduksjon uansett trenger pollinering, og blomstene tiltrekker seg rovinsekter som hamler opp med bladlus og andre uønskede elementer.
Det finnes flere typer frøpakker til blomsterenger, men det er viktig å velge de som kun inneholder norske arter, påpeker han. Hvis ikke kan det gjøre mer skade enn nytte. Du kan også la litt av plenen gro fritt og bare slå den en gang i året, så blir det mer blomster.
Det er litt å tenke på om en ønsker å produsere egen mat i hagen, og feilsteg kan forårsake dårlig avling, sykdomsspredning, eller uønsket påvirkning på miljøet. La likevel ikke denne informasjonen påvirke dyrkingsgleden din – det er få grep som skal til for å få en trygg produksjon i egen hage.
Denne reportasjen er skrevet med støtte fra Fritt Ord.
