Midt i sommerferien erklærer den svenske regjeringen at de har vedtatt en nasjonal strategi for en sirkulærøkonomi som «peker ut retningen og ambisjonen for en langsiktig og bærekraftig omstilling av samfunnet».
Strategien bygger på en overenskomst mellom regjeringen, Centerpartiet og Liberalerna, og det er lagt ut en pressemelding om beslutningen på hjemmesidene til Miljødepartementet og Næringsdepartementet.
– Det er ikke klokt at verdifullt materiale brukes én gang og deretter kastes, sier miljø- og klimaminister Isabella Lövin (Miljöpartiet, bildet).
Sverige har også skrevet under på et opprop, i kjølvannet av koronapandemien, der man understreker behovet for omstilling av industrien og en grønn gjenoppbygging. Oppropet er underskrevet av Finland, India, Irland, Luxemburg, Nederland, Tyskland og Storbritannia.
– Muligheter til mange nye jobber
– Den grønne opphentingen som samfunnet nå behøver skal påskynde omstillingen til en klimanøytral og sirkulær økonomi. Om lag 50 prosent av klimautslippene våre, samt mer enn 90 prosent av verdens vannmangel og tap av biologisk mangfold, kommer av ineffektiv ressursbruk. En sirkulær økonomi er klokere, betydelig bedre for miljøet, og dessuten skaper vi muligheter til mange nye jobber og bærekraftige virksomheter, sier Lövin.
I strategien som er vedtatt beskrives de materialtypene og strømmene som skal prioriteres i det nasjonale arbeidet med en sirkulærøkonomi: Plast, tekstiler, fornybare og biobaserte råvarer, næringsmidler, byggematerialer, samt «innovasjonskritiske metaller og mineraler».
Det er utpekt fire fokusområder med underpunkter for konkret innsats i Sverige.
– Omstillingstakten må øke
Den svenske regjeringen påpeker at takten med omstillingen til en sirkulær økonomi må øke for at miljø- og klimamålene skal nås, og også flere av de globale bærekraftmålene i Agenda 2030.
Næringsminister Ibrahim Baylan mener at Sverige som et av verdens mest innovative land, har gode forutsetninger for å ta omstillingen.
– Det gir også fordeler på det globale markedet, og mange svenske foretak ser allerede mulighetene som ligger i å omstille sin virksomhet. Flere bedrifter, nye jobber og økt velferd skapes samtidig som miljøpåvirkningene rediseres, sier Baylan.
Regjeringen i Sverige skriver at omstillingen til en sirkulær økonomi må gjennomføres i fellesskap av politikere, næringsliv, offentlig sektor, akademia, privatpersoner og sivilsamfunnet. Regjeringen skal i mandatperioden gjennomføre flere tiltak, både tilretteleggende og av praktisk art, heter det.
I Norge betones grønn vekst
11. mars 2020 ble EUs nye handlingsplan for sirkulær økonomi lagt frem, som en del European Green Deal, også kalt «EUs grønne vekststrategi».
Her i Norge har regjeringen foreslått å bevilge 100 millioner kroner til tiltak som skal fremme en mer sirkulær økonomi og bedre utnyttelse av ressursene. Mye av pengene skal gå til forskning på sirkulær økonomi. Forslaget var en del av de økonomiske tiltakene som ble lagt fram i slutten av mai, som følge av koronasituasjonen.
– Vi skal bygge et mer bærekraftig samfunn der løsningen er grønn vekst og bedre utnyttelse av ressursene. Tiltakene til å lære, fornye oss og legge grunnlaget for grønn vekst som får utslippene ned og som tar Norge framover, uttalte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i pressemeldingen fra regjeringen i mai.
Pengene skal fordeles på forskning på sirkulær økonomi (40 millioner kroner), økt grunnbevilgning til miljøinstituttene (30 millioner kroner), prosjekter under Leverandørutviklingsprogrammet (10 millioner kroner), kompetanseprosjekter i regi av Virke (10 millioner kroner) og til Eyde-klyngen til å kartlegge materialstrømmer i prosessindustrien (8 millioner kroner).
