Illustrasjonsfoto: Grønt Punkt Norge.

Gjenvinningssystemet for plast er for skjørt. Vi trenger et bredt samarbeid slik at vi når miljømålene som er satt. Også når systemet blir satt på prøve.

Verden er i plastkrise. For mye er på avveie. For lite gjenvinnes og unødig bruk må kuttes. I høst kommer regjeringens melding om sirkulær økonomi. Vi forventer at denne ikke bare har ambisiøse mål, men også virkemidlene som skal til for å nå dem. Det haster å få på plass systemer som er rigget for morgendagen.

Retursystem 2.0
Norske vareprodusenter setter ambisiøse miljømål og mange forbedrer den emballasjen de sender ut på markedet. Flittige forbrukere skyller og sorterer. Deres innsats er avgjørende for å nå ambisiøse mål. Men de har all rett til å stille spørsmål ved miljøeffekten av jobben de gjør. Selv om emballasjen blir stadig bedre, er fortsatt for mye vanskelig å resirkulere. I EU innføres krav til at emballasje skal være designet for gjenvinning, og mer bruk av resirkulert råvare. Også her hjemme må det lønne seg å velge sirkulære løsninger. Vareprodusentene er klare for Retursystem 2.0. Men myndighetene må lede vei med klare insentiver.

Annonse

Bedre oversikt og ansvarliggjøring
Hvor mye emballasje sendes egentlig ut på markedet? I dag har vi ikke sikre tall. Bedrifter med mer enn 1000 kg emballasje plikter å ta produsentansvar gjennom et godkjent returselskap, men analyser viser at det er langt mer plastavfall enn det som dekkes av bedriftene som tar ansvar.

I mai startet derfor Miljødirektoratet kontroll av gratispassasjerer. Det er positivt. Grønt Punkt Norge har lenge etterspurt et Emballasjeregister, der alt som tilføres markedet registreres. Vi trenger også regulering av nett- og grensehandel, der forbrukeren selv er importør. Skal vi designe et mer robust retursystem, trenger myndighetene bedre kontroll på all emballasje, og plast især.

Innovasjon og arbeidsplasser
Norge er en del av et europeisk gjenvinningsmarked. I dag er vi avhengig av andre lands systemer, og derfor ekstra sårbare. Da Kina stengte sine grenser for plast fikk Europa en akutt utfordring. Prisene for å få gjenvunnet plastemballasjen steg i takt med at køene til sorteringsanleggene vokste og 2019 ble utfordrende mht. avsetning. I starten av 2020 var vi på god vei mot en ny normal, med høyere effektivitet og avsetningskapasitet. Vi lå godt an til å nå nye, ambisiøse materialgjenvinningsmål. Men så kom Covid-19.

Når folk holder seg mer hjemme, vokser mengdene plastavfall fra disse. I den andre enden økte utgiftene til transport og resirkulering. Etter krisearbeid hele våren er Plastretur, som driftes av Grønt Punkt Norge, nå på vei ut av krisen. Men systemet er satt kraftig tilbake. Der vi før lå langt foran norske gjenvinningskrav, jobber vi nå med å sikre at lovpålagte 30 % av plasten blir til nye produkter. Målet i 2025 er fortsatt 50 %.

Mulighetenes marked
Nå diskuteres det bredt hvordan verden må bruke kjølvannet av Covid-19 til omstilling. I returselskapene ønsker vi ikke bare en debatt om dagens systemer, men hvordan vi rigger dem bedre for fremtiden. Vareprodusentene har allerede blitt enige om å øke sitt vederlag med over 150 prosent for å sikre forsvarlig gjenvinning av plasten, både for å nå kravet i 2020 og men også for å øke gjenvinningsgraden mot 2025.

Et bedre retursystem er ikke bare avhengig av mer betaling fra dem som allerede deltar. Vi trenger at alle bidrar, i tillegg til gjennomgang av rammevilkårene som må legge bedre til rette for sirkulær bruk av plast. Lener vi oss for tungt på europeisk gjenvinning, går Norge også glipp av mulighetene i fremtidens marked. Vi jobber for at mer plast kan håndteres her hjemme. Norske anlegg vil ikke bare sørge for bedre miljøgevinst og et mer robust system, men også skaffe arbeidsplasser. Det er en omstilling vi håper flere vil være med på.


Kronikken er støttet av Dagligvareleverandørenes forening (DLF), Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) og NHO Mat og Drikke.