2019 ble det verste året i statistikken som organisasjonen Global Witness fører over ofre for miljøkampen. 212 mennesker ble drept i fjor, og i tillegg kommer mørketallene.
Ifølge pressemeldingen som Global Witness har publisert ble over halvparten av de drepte registrert i kun to land – Colombia og Filippinene. Henholdsvis 64 og 43 (en økning fra 30 i 2018) mennesker ble drept i de to landene.
To tredjedeler av drapene skjedde i Latin-Amerika. I Amazonas-regionen alene ble 33 mennesker drept i 2019, viser rapporten til Global Witness.
Når tallene for årene siden Parisavtalen ble opprettet i desember 2015 regnes sammen, har det hver uke på kloden siden da i gjennomsnitt blitt drept fire mennesker, ifølge Global Witness.
Artikkelen fortsetter under grafen
Gruveindustri, landbruk og olje er verst
En talsperson for organisasjonen, Rachel Cox, forteller at landbruksindustri, oljeindustri og gruveindustri er de største driverne bak vold og drap på miljøforkjempere.
– De er også disse industriene som presser oss videre inn i klimaendringer, gjennom avskoging og økende klimagassutslipp, sier Cox.
– Mange av de verste overgrepene på miljørettigheter og menneskerettigheter kommer fra utnyttelsen av naturressurser og korrupsjon i globale, politiske og økonomiske systemer. Det er jordvernere og miljøvernere som står opp i mot dette. Hvis vi virkelig ønsker å lage planer for en grønn omstilling som setter sikkerhet, helse og menneskers trivsel i høysetet, må vi håndtere de grunnleggende årsakene til angrepene på miljøforkjemperne, og følge opp arbeidet deres med å beskytte miljøet og stoppe klimasammenbruddet, uttaler Rachel Cox.
De klart farligste delene av verden for miljøkampen er Latin-Amerika og Asia. Men heller ikke Europa går fri for volden. En skogvokter i Romania, Liviu Pop, ble skutt og drept i fjor, etter at han protesterte mot hogst i en av Europas største skoger i landet sitt. Kriminelle gjenger står bak.
Det noteres framgang også
En aktivist som hver dag lever under dødstrusler er Angelica Ortiz i Colombia. Hun har i mange år arbeidet for beskyttelse av vannrettigheter og natur i hjemlandet, og motstanderen er en av de største gruvedriftene i hele Sør-Amerika. Kvinner er drapsutsatte i miljøvernarbeidet, men risikerer i tillegg seksuell vold og blir også utsatt for seksuelt betonte svertekampanjer, ifølge Global Witness. Over 10 prosent av de drepte i 2019 var kvinner.
Til tross for de katastrofale draps- og voldsstatistikkene, noteres det også seire. Global Witness nevner at Waorani-stammen i Equador i fjor lyktes med å verne eget territorium mot olje- og gassutvinning. I Borneo i Indonesia ble en tiårig kamp for verne 10 000 ha land kronet med seier i fjor, takket være innsatsen til Dayak Iban-stammen.
