Foto: Morten Risberg.
- Annonse -

Hvert år gis det flere millioner kroner i statlige tilskudd for å gjødsle skog med nitrogen. Miljødirektoratet kaller det et viktig klimatiltak, og gjødselprodusenter reklamerer med økt lønnsomhet. Flere biologer melder derimot om negativ effekt på økosystemet.

– Å gjødsle skogen er et kjempeviktig klimatiltak. Skogen er samfunnets og naturens egne lunger. Det gjør at du og jeg får renere luft som vi kan puste i.

Dette sa landbruksminister Olaug Bollestad tidligere i år i en video om gjødsling av skog, publisert på Landbruks- og matdepartementets egen Facebook-side.

Spørsmålet er om gjødsling av skog er så positivt som departementet og Olaug Bollestad vil  ha det til.

Her er videoen med Olaug Bollestad (artikkelen fortsetter under)

Støtte fra Miljødirektoratet

I 2014 utga Miljødirektoratet rapporten «Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak». I denne rapporten argumenteres det for en klar klimagevinst ved gjødsling av nitrogen på skog – innenfor fastsatte miljørammer – og den oppmuntrer videre til økt bruk av statlige tilskudd for å fremme gjødsling av skogene.


75 prosent av karbon lagret i skogen finner vi under jorden, og vi har for lite kunnskap om hvordan gjødsling påvirker dette lageret nå.

Kristin Teien, forskningssjef og biolog ved NINA.


I et utdrag fra rapporten kan man lese dette:

«Klimakur 2020 beregnet at gjødsling 10 år før hogst på arealer med lav risiko for lystgassutslipp (126 000 dekar årlig), vil gi et årlig meropptak på 0,45 millioner tonn CO2 i levende biomasse etter 10 år. Denne effekten overstiger klart CO2-utslippene ved produksjon, transport og spredning av gjødselen.»

«En økning i tilskuddsrammen til skoggjødsling i klimasammenheng vil gi et tydelig signal om at samfunnet ønsker aktiviteten, og det vil være et viktig økonomisk insentiv for skogeier.»

Økonomiske insentiver er klart til stede. Skogeiere får nå dekket 40% av utgiftene til gjødsling via statlige midler, som årlig har variert mellom 6 og 11 millioner kroner i totale tilskudd. I statsbudsjettet for 2020 er det bevilget 23,5 millioner kroner til gjødsling av skog og tettere planting etter hogst, begrunnet som klimatiltak.

Foto: Morten Risberg.

Rask tilvekst og positiv klimaeffekt – innenfor rammene

NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi) går også god for gjødselpraksisen på sine hjemmesider, hvor de skriver:

«Å gjødsle med nitrogen gir en rask effekt på tilvekst i skog på fastmark. Riktig utført kan gjødsling gi økt tømmervolum, høyere andel av skurtømmer og god økonomi for skogeier, samtidig som det gir en positiv klimaeffekt».

Kjersti Holt Hanssen, forsker ved Divisjon for skog og utmark i Nibio, forklarer at nitrogen nesten alltid er det begrensende næringsstoffet for trærnes vekst i Norge.

– Det er derfor tilførsel av nitrogen gir en positiv effekt på vekst. I Norge er det vanlig å spre 15 kilo nitrogen per dekar ved skoggjødsling, og det gir opp til 1,5 kubikkmeter med ekstra tilvekst for hvert dekar.

Når det kommer til effekten på resten av miljøet, mener Hanssen at dette har en begrenset påvirkning hvis man gjødsler etter anbefalingene. Dette innebærer bruk av buffersoner og gjødsling av riktige bestander med rett dosering.

– Da vil dette ha begrenset effekt på eksempelvis avrenning. Vegetasjonen kan påvirkes noe, men stort sett finner man beskjedne effekter innenfor den rotasjonen som det gjødsles i.

Hun sier det er et strengt regelverk som legger føringer på hva som skal gjødsles og ikke.

– Gjødsling foregår i hovedsak i aktivt drevet barskog, i områder hvor skogen skal hogges innen ti år, og det gjødsles ikke på områder med miljøverdier – slik som verneområder. Ut fra den kunnskapen vi har i dag kan vi ikke se at dette skal bli en miljømessig katastrofe, men det må utføres korrekt og foregå på riktig areal.

Hanssen er likevel klar på at temaet krever videre forskning, og hvis man finner ut at det avstedkommer andre miljøutfordringer må man også endre anbefalingene.

Foto: Morten Risberg.

Føre-var-prinsipp

NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) har tidligere utgitt flere rapporter på temaet, og de mener det er viktig å ha et føre-var-prinsipp ved større tiltak som kan ha konsekvenser for naturmangfoldet. Man bør vurdere hvilken effekt det har på økosystemet, og ikke kun på trevekst.

– Når man gjødsler skogen og tilsetter nitrogen vil dette også ha effekt på det totale økosystemet, da man endrer livsbetingelsene for artene i skogen. Dette omfatter også bunnvegetasjonen og det biologiske mangfoldet som finnes i jorden, forklarer Kristin Teien, forskningssjef og biolog ved NINA.

I tillegg påpeker hun at klimatiltak i utgangspunktet burde være til det beste for både natur og klima, og at det må være en nøye vurdert sammenheng mellom tiltak og langsiktig effekt.

– 75 prosent av karbon lagret i skogen finner vi under jorden, og vi har for lite kunnskap om hvordan gjødsling påvirker dette lageret nå.

– Hvis man vet for lite om langsiktige effekter på naturmangfoldet, burde man ha en føre-var-tilnærming før man starter med slike tiltak i stor skala, sier Teien.

Nok nitrogen?

Biolog Dag O. Hessen deler dette synet, og sier til Naturpress at han er skeptisk til gjødsling av skog, av flere grunner.

Biolog Dag O. Hessen. Foto: Akademikerne / Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic.

– For noen lokale bestander, der det er drevet intensivt skogbruk med påvist mangel av nitrogen, kan gjødsling være et akseptabelt tiltak. Men storstilt gjødsling over større områder er betenkelig på flere måter.

– Grunnet nitrogennedfall fra nedbør, har skogen stedvis mottatt 10 ganger høyere konsentrasjon av næringssalter enn det som var utgangspunktet før den industrielle revolusjonen, forklarer han videre.

– Dette har nok i seg selv stimulert skogveksten. I utgangspunktet lyder det da unødvendig med enda større tilførsel av nitrogen, som også kan ha en negativ effekt på lokal flora.

– Vondt verre med lystgass

I tillegg er det en fare for dannelse av lystgass ved spredning av kunstgjødsel.

– Skognæringen forklarer at de driver punktgjødsling på områder innenfor rammeverket, men hvis gjødselen havner på et vått område vil det kunne slippes ut lystgass, som er en av klimaverstingene som drivhusgass. Dette kan da gjøre vondt verre hvis man argumenterer for gjødsling som klimatiltak, sier Hessen.

I tillegg kommer fare for avrenning i bekker, elveløp, og til slutt havet. Hvis gjødselrikt vann når kystsonen kan dette bidra til uønsket algeproduksjon, som erfaringsmessig kan ha svært negativ påvirkning på flora og fauna.

I områder som er intensivt drevet med skogbruk kan gjødsling være riktig, men den storstilte gjødslingen og den massive beplantningen av områder som tidligere ikke var skog, ser ut til å ha uheldige sider.


Denne artikkelen er produsert med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

- Annonse -