Kronikkforfatter Bendik Valderhaug er salgssjef i Too Good To Go. Foto: Too Good To Go.

I Statsbudsjettet for 2021 tilgodeser regjeringen en rekke fremtidsrettede tiltak gjennom sine bevilgninger for kalenderåret 2021.

Budsjettforslagene ser foreløpig ikke ut til å imøtekomme de verbale forpliktelsene regjeringen gjør på klima- og miljøfronten, men klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn varsler at det kommer innstramminger i politikken senere i år, som tar Norge nærmere målet om 50 prosent utslippskutt innen 2030.

Disse nye ambisjonene må også inneholde en nasjonal matkastelov! En slik lov bør blant annet inneholde:

  • Forpliktende mål om reduksjon av matsvinn på minst 30 prosent innen 2025 og 50 prosent innen 2030 – som omfatter alle aktører i verdikjeden; fra gård til leddet før gaffel.
  • Grundigere kartlegging av svinn. Mye av maten som kastes kartlegges ikke, og resten av svinnet måles hverken godt eller hyppig nok.
  • Mulighet til å føre tilsyn og kontroll, hjemmel for sanksjoner, og løpende vurdering av insentiver.
Annonse

Matsvinn er selvsagt ikke bare et miljøproblem, men også hodeløs, økonomisk politikk. I Norge kaster vi mat til en verdi av 22 milliarder kroner årlig.

Den norske bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn har heldigvis stor oppslutning i matindustrien, og er for øvrig en banebrytende avtale i global sammenheng. Bransjeavtalen er en gulrot for atferdsendring. Den heier på gode tiltak, bidrar til at bransjen setter seg ambisiøse mål – og presenterer samtidig en verktøykasse for å sikre måloppnåelsen. På denne måten er avtalen et veldig viktig rammeverk for reduksjon av matsvinn. Det finnes mange aktører som er i rute til å oppfylle, og til og med overoppfylle, målsetningene om en halvering av matsvinnet innen 2030. Det er bra. Gulroten fungerer. Men, foreløpig er det ingen som står der med pisken.

Det kan ikke være opp til næringslivet alene å stille krav til seg selv. Det er åpenbart at staten kan ta en langt mer proaktiv rolle i å drive disse ambisjonene. En matkastelov kan insentivere aktørene som overoppfyller målsetningene sterkere, og piske dem som henger etter hardere. Det ville gjenspeilet regjeringens verbale ambisjoner i langt høyere grad.

Klima- og miljøpolitisk er en matkastelov lavthengende frukt. Reduksjon av matsvinn er i utgangspunktet et tema med stor miljø- og næringspolitisk enighet. De siste fem årenes oppmerksomhet rundt temaet har også vist at forbrukere, næringslivet og politikere er klare for å angripe denne problematikken med sterkere lut. Vinnerne er mange. Taperne er få.

Regjeringens egen Klimakur 2030 stadfester at reduksjon av matsvinn kan bidra med 1,5 millioner tonn i reduserte klimagassutslipp. I tillegg vil nye rammer kunne drive innovasjon i bransjen, som også sikrer bedre lønnsomhet. Matsvinn er dessuten ikke bare et økonomisk svinn, men en faktisk utgift for bransjen, fordi destruering eller eventuell ressursgjenvinning av matsvinn allerede står på utgiftsposten. Jeg er helt overbevist om at et strengere nasjonalt lovverk for optimal utnyttelse av matressursene – en matkastelov – vil være bra for både mennesker, miljøet og økonomien, samtidig som det også vil heve samfunnets aktelse for mat og matproduksjon.

Vi har ventet lenge på dette klima- og miljøpolitiske kinderegget. Jeg håper ventetiden snart er over!


Bendik Walderhaug er bosatt i Oslo.