I ni måneder har Støttekomiteen for Vest-Sahara vært i dialog med norske DNV GL om et hittil ikke offentlig kjent engasjement i det okkuperte territoriet. Nå skriver selskapet i en pressemelding at de trekker seg ut.
22. mars henvendte Støttekomiteen seg første gang til det norske sertifiseringsselskapet DNV GL om et engasjement som det ryktes at de hadde innledet i okkuperte Vest-Sahara.
Nå har saken fått sin foreløpige avslutning. Selskapet la i dag ut en pressemelding om at norsk UDs frarådning vedrørende Vest-Sahara ikke har “vært tilstrekkelig kommunisert i vår internasjonale organisasjon. Dette er nå rettet opp, og vi vil ikke inngå nye kontrakter for virksomhet i Vest-Sahara”.
Selskapet skriver at “pågående prosjekter avsluttes i løpet av noen måneder, den siste vindmålingsutredningen innen utgangen av 2021”.
DNV GLs oppdrag dukket i fjor vinter opp på nettsidene til et kontroversielt selskap som skal bygge energi for bitcoin-drift i de okkuperte områdene. Operatøren av prosjektet, amerikanske Soluna, unnlater å besvare brev, og har en tilnærming til konflikten som speiler den marokkanske posisjonen på konflikten. På Solunas nettsider framkommer DNV GL som partner.
— Varsellampene må blinke
Ettersom Solunas nettsider inkluderer ukorrekte påstander om territoriet og konflikten, var Støttekomiteen lenge usikre på om det i det hele tatt kunne være sant at DNV GL hadde inngått noe samarbeid om det kontroversielle prosjektet.
— Vi berømmer DNV GL for å fase ut sitt prosjekt i Vest-Sahara og setter pris på at de vil avstå fra videre engasjementer i territoriet. Episoden viser hvor viktig det er at større internasjonale selskaper har tydelige policies på næringsliv i okkuperte områder, og at varsellampene blinker når man ledes inn i slikt farvann, sier Erik Hagen, daglig leder av Støttekomiteen for Vest-Sahara, om DNV GLs kuvending om bitcoin-prosjektet på okkupert land.
I 2015 dekket Bistandsaktuelt at DNV Climate Change Services avviste å gå videre med sertifisering av et vindmølleprosjekt i okkuperte Vest-Sahara. Den gang var selskapet på vei til å bistå i et prosjekt som man opprinnelig hadde fått forespeilet skulle være i Marokko, noe som ikke var tilfelle.
“Da vi besøkte prosjektet ble det klart at våre mistanker var berettiget. Da var det rimelig enkelt for vår del. Vi ga beskjed i januar om at vi ville stille oss negative til prosjektet”, uttalte Stein B. Jensen i DNV den gangen.
Marokkos utbygging av sol- og vindmølleprosjekter i de okkuperte områder pågår i høyt tempo, og utgjør i dag en viktig faktor i konflikten.
— Energiprosjektet til den amerikanske operatøren finner sted i strid med saharawienes rett til selvbestemmelse, som er en menneskerett. Det støtter også direkte opp under Marokkos planer for anneksjon av territoriet. Norske selskaper bør ikke ta del i å støtte opp under slike engasjementer, sier Erik Hagen i Støttekomiteen for Vest-Sahara.
Fortsetter virksomhet i Marokko
Utenriksminister Ine Marie Søreide Eriksen sa i Stortinget, juni i fjor at “norske myndigheter har siden 2007 frarådet at norsk næringsliv engasjerer seg i handel, investeringer, naturressursutnyttelse og andre former for næringsvirksomhet i Vest-Sahara, som ikke er i samsvar med saharawienes ønsker, og følgelig kan være i strid med folkeretten. Denne linjen ligger fast.”
«DNV GL har markedsaktivitet i mer enn 100 land. Vi har robuste interne prosedyrer som sikrer at vi følger alle lovpålagte internasjonale og nasjonale handelsrestriksjoner og sanksjoner i de markedene vi operer», sier Lars Almklov, DNV GLs direktør for myndighetskontakt, i dagens pressemelding.
Han poengterer at DNV GLs virksomhet i Marokko videreføres som normalt.
