NIBIO-forsker Gunda Thöming er årets hovedvinner av Hjernekraftprisen. Hun vant med bidraget «Tenke nytt. Insekter, planteparfyme og blomstrende åkerkant brukt som verktøy i plantevern for mer biologisk mangfold og mindre gift i landbruksarealene og samtidig bedre matkvalitet».
Hjernekraftprisen er en formidlingspris som gis til en eller flere forskere som har synliggjort hvor viktig forskning og utviklingsarbeid (FoU) er for samfunnet vårt. Forskerforbundet har delt ut prisen siden 2013.
Forskerforbundet er med ca. 24.000 medlemmer landets største fag- og interesseorganisasjon for forskere og kunnskapsarbeidere. Prisvinnerne vil bli presentert på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar tirsdag 10. november.
I juryens begrunnelse heter det at bidraget gjenspeiler nytenking i arbeidet med bruk av naturen selv som verktøy i bruk av plantevern i matproduksjonen. Bidragsyteren legger vekt på at hennes forskning skal formidles til samfunnet rundt, både barn, ungdom og voksne, og det gjør hun på en fin og lettfattelig måte.
Juryen har vært ledet av tidligere forskningsminister Tora Aasland, og årets hovedpris er i år på 80.000 kroner.
To andre bidrag deler andreplassen og disse tildeles 60.000 kroner hver:
- «Replikasjonskrisa», av Håvard R. Karlsen, stipendiat ved Institutt for psykologi på NTNU.
- «Mother Africa – Welcome Home», av professor Christopher S. Henshilwood, director SFF Centre for Early Sapiens Behaviour, Universitetet i Bergen.
Forsker på insekter og plantevern
Gunda Thöming er særlig opptatt av insekter og plantevern. Hun forsker på hvordan man kan bruke luktstoffer som erstatning for kjemiske plantevernmidler.
I det siste har hun blant annet studert hvordan man kan legge til rette for at gulløyer og andre nytteinsekter skal trives. Målet er å redusere mengden av skadeinsekter, f.eks. bladlus, uten å bruke sprøytemidler.
«Enkelt sagt må vi sørge for gode leveområder for insekter med tilgang på mat, beskyttelse og overvintringsplasser i landbruksarealer», skriver Thöming i sitt vinnerbidrag.
I tiden som kommer ønsker Thöming å lage luktstoffer som skal tiltrekke seg ikke bare gulløyer, men også andre nytteinsekter.
– Mine kolleger i England har funnet luktstoffer for marihøne, men vi vet ennå ikke hvordan vi kan bruke det i en bekjempelsesstrategi, forteller Thöming.
Hun er også opptatt av hvilke endringer som må til for at gulløyene skal kunne brukes i andre kulturer enn korn, f.eks. poteter, grønnsaker og juletrær.
– Vi jobber sammen med forskere fra Ungarn, England og Sverige, og luktindustrien for å finne en bra, enkel og ikke så dyr måte til å bruke dette. Dette er et lovende område, og det er så kult at matprodusenter i Norge er veldig interesserte.
Artikkelen er først publisert på nibio.no
