NORCE-forsker Elisabeth Stöger kartlegger plast i Omvikedalselven i Hardanger. Her var det stedvis mye rundballfolie. Foto: Gaute Velle/ NORCE. Innfelt: Bjørn Gimming, Norges Bondelag. Foto: NB.

43 norske elver og 200 kilometer elvebunn er grundig undersøkt for søppel, av forskningsinstituttet NORCE.

Det ble funnet rundballfolie i nesten alle elvene og det var tre ganger så mye plast fra landbruk som fra alle andre kilder til sammen.

– 1, 5 meter plastfolie per ti meter elvebredd. Resultatene viser at enkelte bønder må ha bedre rutiner for håndtering av plast, f.eks. ved ikke å la overskudd og rester av rundballfolie ligge ute der den er utsatt for vær og vind. Slik plast havner alt for ofte i elven, sier prosjektleder Gaute Velle i NORCE LFI.

Saumfaringen foregikk fra elva Storåna i Bjerkreim i Rogaland i sør, til Eidselva i Nordfjord i nord i 2019. Rapporten viser resultater fra en omfattende kartlegging av plastbiter over ca. 2 cm.

– Det er få grunner til at rundballfolie skal forsøple naturen, eller at dette ikke kan forebygges. Landbruksområder har nesten uten unntak en infrastruktur tilpasset maskinell transport og håndtering, og rundballene ligger der traktorer kan komme til både for håndtering av rundballer og brukt rundballefolie. Plasten kan med andre ord fraktes maskinelt tilbake til et egnet oppsamlingspunkt, sier Velle.

Bondelaget ikke overrasket – lover å terpe på rutiner

1. nestleder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, sier til Naturpress at han ikke er overrasket over funnene.

– Det er ikke uventet at man finner mer landbruksplast enn de andre avfallsfraksjonene i elvene. Rundballeplasten blir håndtert utendørs og mange gårdsbruk befinner seg i nærheten av elver. Mye av den andre plasten gjør ikke det.

– Men landbruksplasten er «stor» plast, som kan håndteres maskinelt, en skulle tro det var enkelt å unngå forsøpling. Hvorfor er det så mye som kommer på avveie, likevel?

– Vi har gode tall på gjenvinning, om lag 86 %, og vi har et godt samarbeid med Grønt Punkt på dette. Men forklaringen er at mesteparten av plasten lagres og håndteres utendørs. Den slites løs og dras over under den maskinelle behandlingen av rundballene. Den plasten som er pakket av inne i fjøset har vi rimelig god kontroll på.

– Hva vil landbruksnæringen gjøre for å få bukt med problemet?

– Vi har jobbet med dette over lang tid, og det har skjedd en holdningsendring de siste 40-50 årene. Men vi må se nøyere på dette med lagring av plast, så den ikke kommer på avveie. Vi må også terpe på medlemmene våre slik at det er gode rutiner hos den enkelte. Denne rapporten gir et godt kunnskapsgrunnlag, sier Gimming.

Etter landbruk var det mest plast fra husholdningen, mens det var minst plast som NORCE antar stammer fra veier. Landbruksplast dominerte også når man tar høyde for at mange av elvene renner gjennom jordbrukslandskap, melder NORCE.

Kartleggingen til NORCE er utført i et prosjekt betalt av Handelens Miljøfond.


 

- Annonse -
Vil du annonsere her?