Europa fikk målt den varmeste høsten noengang, mens trenden med at arktiske strøk og sub-arktiske områder i Sibir varmes opp mer enn andre områder på kloden, holder seg.
Det er forskere ved Copernicus Climate Change Service som rapporterer om rekordnoteringene.
Sjøisen i Arktis var på det nest laveste nivået som er målt i november.
Den globale gjennomsnittstemperaturen var tett på 0,8 grader over referanseperioden 1981-2010. November 2020 var mer enn 0,1 grader varmere enn de to tidligere høyeste noteringene, som var i 2016 og 2019.
Varm høstperiode i Nord-Europa
De varmeste områdene i november var i store deler av Nord-Europa, i Sibir og i polhavet. Også deler av USA, Sør-Amerika, sydlige Afrika og i mesteparten av Australia var det betydelig varmere enn normalt.
I sentrale strøk av Asia og i det vestlige Antarktis var temperaturen lavere enn normalt.
LES OGSÅ:
Copernicus sine samlede målinger for de tre høstmånedene september, oktober og november i Europa, viser hele 1,9 grader over referanseperioden. Den tidligere varmeste høstperioden var i 2006, var 0,4 grader lavere enn i 2020.
WMO har anslått at 2020 kommer til å bli et av de tre varmeste årene som er målt, globalt. Hittil er det 2016 som er jordens varmeste år i den tiden det har vært gjort målinger, men 2020 kan komme til å bli enda varmere dersom ikke desember viser seg å falle betydelig. Noe det per i dag ikke ser ut for skal skje.
Advarer politikerne
Carlo Buontempo, direktør ved Copernicus Climate Change Service kommenterer målingene slik:
– Globalt var november en eksepsjonelt varm måned sammenlignet med andre november-måneder. Temperaturene i Arktis og i nord-Sibir holdt seg stabilt høye, og sjøisen var det nest laveste som er målt. Trenden er bekymringsfull og understreker hvor viktig det er å overvåke Arktis, ettersom oppvarmingen der skjer hurtigere enn i resten av verden.
Buontempo advarer politikerne:
– Disse dataene er i tråd med den langvarige oppvarmingstrenden som vi ser i det globale klimaet. Alle beslutningstakere som arbeider for å redusere klimarisiko bør se på tallene som alarmklokker. De bør se på hvordan de best kan etterleve forpliktelsene i Parisavtalen fra 2015, med større alvor enn noengang, sier Buontempo.
