Høyesterett har slått fast at staten i det såkalte klimasøksmålet ikke har brutt grunnlovens miljøparagraf, menneskerettighetene eller gjort saksbehandlingsfeil. Naturpress har samlet opp noen reaksjoner fra representanter for den tapende part.
Det var en mer og mer nedslått digital forsamling av klimaforkjempere som tirsdag formiddag lyttet til – og kommenterte – hvordan opplesingen til dommer Borgar Høgetveit Berg utviklet seg. På punkt etter punkt frikjente han i all hovedsak staten fra påstandene til motparten.
4 av dommerne mente i voteringsrunden at vedtaket om å åpne for oljeboring ikke var gyldig på grunn av saksbehandlingsfeil som hadde innvirket på vedtaket. De mente at det er en feil at mulige framtidige globale utslipp av klimagasser ikke var vurdert i utredningen som lå til grunn.
Selv om dissens fra fire av de femten dommerne var et lite plaster på såret, har reaksjonene fra miljøsiden etterpå vært til dels sterke, både fra involverte klimaledere og blant folk som fulgte opplesingen av dommen på nettet. I sum mener miljøorganisasjonene at dommen fra Høyesterett er «dypt provoserende og viser null forståelse for alvoret i klimakrisa.»
– I praksis har vi ikke bruk for paragraf 112
Høyesterettsdommerne var også enige med de foregående rettsinstansene om at miljøparagrafen, paragraf 112 i Grunnloven, er en rettighetsparagraf. Men ut fra dommen er terskelen for at den faktisk kan brukes til å verne om en rettighet, høy. Dette ble kommentert av flere, blant andre Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom.
– Det er et hardt slag. I praksis har vi nå ikke bruk for paragraf 112. Hvor ille må det bli for at situasjonen er alvorlig nok til at vi kan regne med beskyttelse? Vi må ta grep sjøl når Grunnloven ikke kan beskytte oss, sa Hugstmyr Woie etter dommen.
– Høyesterett svikter dagens unge når de gir politikerne makt til å ta fra oss en trygg framtid. Nå forventer jeg at norsk ungdom setter rekord i valgdeltagelse i september, og at alle voksne med snev av samvittighet tenker klima og miljø ved stortingsvalget.
Også Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, uttrykker stor skuffelse over dommen.
– Flertallet i Høyesterett tilsidesetter rettighetene til framtidige generasjoner, og velger en lettvint lojalitet til norsk oljepolitikk. Det er likevel håp å spore i mindretallets innstilling. Dagens dom er alt annet enn slutten på oljekampen. Kampen for et levelig klima og en mangfoldig natur fortsetter, sier hun, og får følge av Steinar Winther Christensen, leder i Besteforeldrenes klimaaksjon.
– Besteforeldrenes klimaaksjon er opprørt over at Høyesterett ikke sa noe om eller tok hensyn til etterslekten, våre barnebarn og de som kommer etter. En mulig vei videre er en klage til EMD. Men domspremissene må selvsagt gjennomgås nøye før miljøorganisasjonene beslutter veien videre, sier Winther Christensen.
Skal vurdere å bringe saken inn for menneskerettskonvensjonen
Leder i Greenpeace, Frode Pleym (bildet), sa han var sint, skuffet og stolt etter nederlaget i retten.
– Jeg er sint og skuffet fordi vi mener Høyesterett fullstendig har sviktet ansvaret sitt som en statsmakt. Vi må la olja ligge i bakken! Det var positivt med et mindretall i dissens, og sjøl om vi har tapt, er jeg stolt og glad over at vi har løftet denne saken opp.
Pleym vil ikke avskrive miljøparagrafen helt.
– Men den har blitt en papirtiger. Selv ikke det verste av det verste, oljeutvinning i Arktis, klarer den å stoppe. Det er absurd, denne dommen gir ikke mening for oss. Den hopper bukk over forskningen som viser at olje heretter må bli liggende under bakken. Men vi graver oss ikke ned, det viktigste framover nå blir å legge press på politikerne.
– Er dere overrasket over at dommen ble såpass konservativ?
– Ja, vi ble overrasket. Den er bakstreversk og gammelmannsaktig, Høyesterett har sviktet totalt. Men vi kommer tilbake. Vi er stolte over de tusenvis av menneskene i organisasjonene som har stått på for oss. Og som vi vet er det et flertall i befolkningen nå, for å stanse oljeleting i Arktis.
Pleym sier de nå skal studere dommen nøye. Deretter vil partene vurdere om de skal bringe saken inn for EMK, Den europeiske menneskerettskonvensjon, som skal beskytte menneskerettighetene og de grunnleggende friheter.
Generalsekretær i Naturvernforbundet, Maren Esmark, sa følgende etter domsavsigelsen:
– Dette er trist. Det viser at Høyesterett er lojale mot norsk politikk og norsk oljepolitikk. Men dissensen gir et håp for framtida. Klimakampen fortsetter.
Thomas Cottis: – Intet virker. Vi har mistet 40 år
En som fulgte domsavsigelsen på videolink var Thomas Cottis. Cottis er høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap ved Høgskolen i Innlandet, og er også klimaaktivist. I fjor gikk han til fots de 16 milene fra Løten til Oslo for å levere klimakrav til Stortinget. Han hadde ikke ventet en så klar dom i favør av staten i dag.
– Særlig overraskende var det at flertallet så til de grader brukte Regjeringens og tilmed Norsk olje og gass sine begrunnelser og narrativer for at oljeboring i Barentshavet sør er lovlig, kommenterer han i en e-post til Naturpress.
Thomas Cottis mener at alle mennesker som har tenkt å leve på denne kloden i mer enn 10 år har lidd et tap i dag.
– Det som best beskriver vårt felles tap er tallet 2700 millioner tonn CO2. Det er den mengde av klimagassen som det blir når oljen og gassen i Barentshavet sør er tatt opp og brent. Det er 50 ganger så mye som Norges totale utslipp pr år. Høyesterett har gjort det lovlig å drepe barn med karbondioksid.
– Noen har sagt at dette vil radikalisere deler av klimabevegelsen, tror du det vil skje?
– I hvert fall bør det skje. Miljøbevegelsen har forsøkt med optimisme ved å peke på løsninger. Vi har latt være å snakke om de alvorlige konsekvensene. Vi skriver høringsuttalelser. Nå har vi forsøkt rettsvesenet. Intet virker. Vi har mistet 40 år. Alle som bryr seg om egen framtid må tenke nytt etter denne dommen.
– Hvordan tror du dette ser ut fra utlandet – der Norge ofte er profilert som en miljønasjon?
– Vi kan og bør forvente at fortellingen om Norge som miljønasjon, smelter i andres øyne like fort som julesnøen nå regner bort utenfor vinduet mitt i Løten.
