Et forskningsprosjekt som Nofima og UiT deltar i, sammen med Umeå Universitetet i Sverige og Universidade NOVA de Lisboa i Portugal, gransker hvilke nye bruksområder som kan ligge i rester av fisk.
UiT er Universitetet i Tromsø, og Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Nofima har sendt ut en pressemelding om prosjektet.
‒ Vi ser på hvilke verdier vi kan hente ut av de delene av fisken som produsentene ikke får så godt betalt for i dag, forklarer professor i molekylære biosystemer og bioinformatikk, Peik Haugen. Han og UiT har koordinert forskningsprosjektet som er finansiert gjennom EU.
‒ Allerede i dag blir hele fisken utnyttet, men det som ikke blir mat er i gjennomsnitt verdt kun to kroner kiloet, forteller Haugen. – Dette restråstoffet er kjøttrester, blod, innvoller, hode, hale, finner, skinn og bein fra villfanget fisk som torsk og fra oppdrettsfisk som laks. Av restråstoff produseres produkter som fiskeoljer (omega-3), fiskemel, proteinpulver og dyrefôr.
Benytter «gammel norsk oppfinnelse«
I forskningsprosjektet som er døpt Micro MBT, ser man etter nyttefunksjoner som kan komme for dagen ved å bruke fiskeavfall som næring til spesielle bakterier. Da dannes det nemlig nye molekyler, hvorav noen kan vise seg å være svært verdifulle.
På laboratoriene ved Nofima kjøres råstoffet inn i en maskin og tilsettes enzymer. I løpet av timer blir det brutt ned til tre ulike produkter; oljer, proteiner og faste stoffer – som i hovedsak er rester av fiskebein.
‒ Her i Tromsø har vi vår nasjonale biobank, Marbank. Dette er stort arkiv som inneholder mer enn tusen nedfryste bakteriestammer. De fleste av dem er hentet fra havbunnen langs kysten og i Arktis. Vi har tatt noen få ulike bakterier, dyrket dem fram og satt dem til å samarbeide mens vi gir dem næring fra proteinene vi laget av råstoffet, forklarer Haugen.
Bakteriene påføres såkalte biokuler, et produkt utviklet ved Norges Tekniske Høgskole (i dag NTNU) i 1989, og som som nå brukes over hele verden til å rense avløpsvann. I denne prosessen dannes nye molekyler, og dette innholdet studerer forskerne for å lete etter nytteverdier.
Til nå har forskerne klart å identifisere i underkant av 20 molekyler som bakteriene har laget ved hjelp av restråstoffet. Noen av molekylene er spesielt verdifulle. Et av dem brukes mye av legemiddelfirmaer i både blodtrykks- og allergimedisin, og verdien av dette ene molekylet alene er 8500 kroner per gram, ifølge Nofima.
Miljø og bærekraft i bunn
Nå skal forskerne videreutvikle funnene. Håper til aktørene er at både nye bedrifter og nye arbeidsplasser kan bli et resultat.
‒ Utgangspunktet er miljø og bærekraft. Det å sørge for at vi til fulle utnytter absolutt alt av de ressursene vi høster fra naturen, sier Kjersti Lian i Nofima.
‒ I tillegg vil vi selvsagt jobbe for at heller ikke vi skaper avfall. Vi sitter igjen med et helt batteri av molekyler når prosessen er avsluttet. Ikke alle kan selges og utnyttes videre, vi må derfor finne en prosess for å ta vare på så mye som mulig. Noe av det kan for eksempel kjøres tilbake inn i produksjonen som nye vekstmedier for bakterier, sier Lian.
Forskingen har så langt pågått i tre år, og koster rundt 20 millioner kroner. De norske partnerne med Norges forskningsråd i spissen, er størst. Norge finansierer cirka halvparten av prosjektet.
