Issmeltingen på Grønland er en enorm trussel. Foto: Harald Dag Jølle/UiT.
- Annonse -
Frontrunner Publishing - enkel og effektiv avis på nett
Grønlandsisen er verdens nest største innlandsis, og inneholder enorme mengder vann. Om alt vannet smelter vil havnivået stige med om lag 7 meter.

Det vil i så fall ta minst tusen år. Men vil være katastrofalt.

Det er forskere ved UiT som har undersøkt om det fins et vippepunkt, en temperaturgrense, der Grønlandsisen vil smelte helt. De fant et vippepunkt, eller i hvert fall et temperaturområde på skalaen hvor dette kan skje.

– Vi har funnet ut at hvis den globale temperaturen øker med 1,7 – 2,3 °C innen år 2100, vil Grønlandsisen smelte fullstendig på lang sikt, sier forsker og doktorgradstipendiat Nils Bochow, ved UiT, Norges arktiske universitet.

I dag har temperaturøkningen nådd 1,1 grad, og den øker videre.

Albedoeffekten

Isbreen på Grønland dekker 85 prosent av øya, og er mer enn 1,7 millioner kvadratkilometer stor. Bare innlandsisen på Antarktis er større.

For å finne ut hvordan Grønlandsisen reagerer på klimaendringer har forskerne brukt datamodellering. En modellering tar 10-24 timer med svært sterk datakraft, og forskerne kjørte flere tusen runder.

– Modelleringen tar hensyn til klimatiske forhold i dag, og blant annet framtidige endringer i temperatur, nedbør, og endringer i albedo, sier Bochow.

Albedoeffekten er når jordas overflate reflekterer sollys tilbake til atmosfæren. Jo, lysere noe er, for eksempel en stor hvit isbre, jo mer sollys blir reflektert, og jo mørkere noe er, jo mindre blir reflektert, heter det i meldingen fra UiT.

– Vi vil komme til et smeltenivå der vi får et brått tap av is fordi det blir en slags selvopprettholdt smelting. Jo mer som smelter, jo raskere begynner det å smelte, sier Bochow.

Dette har mye å si for vippepunktet for fullstendig smelting, forklarer han.

Negative utslipp

Pr i dag ser det ikke lyst ut med tanke på å klare å holde oss under vippepunktet, ifølge medforfatter Anna Poltronieri ved UiT. Men håp finnes.

– Hvis vi klarer å senke temperaturen igjen etter at den har nådd dette nivået (1,7 til 2,3 grader, red. anm.), så kan vi forhindre at Grønlandsisen smelter helt. Da unngår vi at havnivået stiger såpass mye og vi kan redusere de negative konsekvensene av klimaendringene, sier hun.

Til og med hvis temperaturen øker til for hele 6 grader, kan det fortsatt forhindres at Grønlandsisen smelter hvis temperaturen senkes igjen innen få århundrer.

Da trengs såkalte negative utslipp.

– Dette betyr at vi må fange opp karbondioksid fra atmosfæren, både ved hjelp av atmosfærisk karbonfangst og å plante store mengder trær, sier Bochow.

Han understreker at det er lettere å redusere utslippene våre nå, slik at vi ikke trenger å fange opp så mye CO2 senere.

– Det er grunnen til at vi har tid til å handle selv om vi går over terskelen. Det vil ta tusen år eller flere tusen år å smelte hele Grønlandsisen, sier Bochow.

Midlertidig oppvarming kan øke havnivået med flere meter

Hvis vi holder oss under vippepunktet mellom 1,7 – 2,3 grader, så kan det gå bra fremholder forskerne.

– Det er viktig å holde temperaturen under den kritiske terskelen for å unngå en fullstendig smelting av Grønlandsisen på lang sikt. Enda bedre ville det være å senke temperaturen til før-industrielt nivå, sier forskeren.

Han sier man må merke seg at selv en midlertidig overskridelse av temperaturen kan føre til en topp i havnivåstigningen på opptil flere meter. Han understreker også at nesten alle elementer i jordens klimasystem reagerer mye raskere enn Grønlandsisen, og de kan være irreversible.

Regnskogen i Amazonas

Forskerne ved UiT peker på en annen ting som kan påvirke globale klimaendringer, nemlig hvor mye skog som fins i verden. Nylig publiserte Bochow og kollegene hans en studie som omhandlet vippepunktet for Amazonas, som viser at Amazonas nærmer seg et punkt der det blir betydelig tørrere og deler av regnskogen ikke kan opprettholdes. Den regionale nedbøren henger nemlig sammen med avskoging og global oppvarming.

– Vi må ikke miste håpet, vi kan fortsatt gjøre noe, sier Bochow.


- Annonse -