Det blir ikke dyrere kjøtt i Norge, og det blir ikke billigere grønnsaker. Skatter økes ikke, bensinen blir ikke dyrere, og det blir heller ikke andre insentiver for å kutte forbruk.
Det er tilsynelatende ikke store personlige forsakelser, eller vaneendringer, som skal gjøre Norge til et lavutslippssamfunn. Tiltakene som regjeringen foreslår i Klimaplan 2030 griper inn i hvordan de ulike sektorene forvaltes, og teknologi skal løse mange av utfordringene. I planen legges det opp til at Norge skal redusere CO2-utslippene med 20 millioner tonn i perioden fram til 2030. Et av de viktigste virkemidlene er at CO2-avgiften gradvis skal trappes opp fra dagens nivå på 590 kroner, opp til 2 000 kroner i 2030.
I presentasjonen av Klimaplan 2030 fortalte representantene for regjeringen i dag om at de største kuttene som kommer, planlegges innen landbrukssektoren, transportsektoren og skog- og arealbruk.
Statsminister Erna Solberg fremholdt at grønn økonomisk vekst er en forutsetning for å lykkes med klimaplanen. Norge er i dag verdens nest rikeste land (etter Sveits), om man ser bort fra fem lilleputtstater med spesielle forutsetninger for høyt BNP.
– Regjeringen vil kutte utslipp på en måte som omstiller Norge til å bli et lavutslippssamfunn, og få grønn og bærekraftig vekst. Vi skal kutte utslippene, ikke utviklingen, sa Solberg.
Nullutslipp på offentlige kjøretøy om et år
I transportsektoren foreslår regjeringen at det fra 2022 stilles krav om at personbiler og lette varebiler som kjøpes av det offentlige, skal ha nullutslipp. Fra 2025 vil kravet gjelde også for bybusser, mens det fra 2023 blir krav om lav- og nullutslipp for nye fergeanbud «der det ligger til rette for det», og noe senere for alle nye hurtiganbud.
Videre skal fossilt drivstoff erstattes med mer bærekraftig biodrivstoff. Omsetningskravet for biodrivstoff vil øke fram mot 2030, og det skal innføres omsetningskrav for biodrivstoff i anleggsdiesel og skipsfart fra 2022.
I jordbruket skal klimautslippene senkes med 5 millioner tonn fram til 2030. Regjeringen sier at arbeidet med å styrke og videreutvikle sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold skal styrkes, og matsvinnet skal reduseres. En avgift på kunstgjødsel skal utredes.
Under sektoren skog og arealbruk vil regjeringen legge til rette for økt CO2-opptak i skog. Det skal kuttes i utslippene fra nedbygging av karbonrike arealer, og myrer og andre våtmarker skal restaureres. En avgift på klimagassutslipp fra uttak av torv skal utredes, og et totalforbud mot mye torvuttak skal vurderes.
Karbonavgift til fordeling er ikke berørt i meldingen.
Blandet – men ikke udelt negativ – mottakelse i miljøleiren
Fra miljøhold er reaksjonene på Klimaplan 2030 blandet. Flere nøkkelpersoner har reagert positivt på Twitter.
Ragnhild Waagaard, seniorrådgiver i WWF, skriver at «det er et strålende grep at @Regjeringen strukturerer klimapolitikken, med en klimaplan som har utslippsmål for hver sektor, og som lister opp hvilke tiltak som skal til for å nå målene. De varsler også en jevnlig oppfølging».
Truls Gulowsen i Regnskogfondet mener også det er bra med forutsigbar opptrapping av CO2-avgift og klare årlige mål. «Likevel underminerer manglende kjøttkutt og ‘business as usual’ i oljevirksomheten og svak omstilling til #klimajobber troverdigheten i #klimameldingen. Norge trenger mer #klimastreik«, konkluderer han med.
Fra Greenpeace Norge tvitres det: «Klimamelding kort oppsummert. Gode enkelttiltak, spesielt 3-dobling av CO2-avgiften, men for alt for lite ambisiøse mål, og håpløst at den klimafiendtlige oljeindustrien ikke tas tak i.»
Forum for utvikling og miljø skriver at 45 % reduksjon i ikke-kvotepliktig sektor ikke er nok når vi overfor FN har forpliktet oss til et helhetlig kutt på 50-55 %. Kuttene utgjør kun halvparten av norske utslipp, minner ForUM om.
Leder i Zero, Marius Holm, ser et taktskifte: «Regjeringen skal øke CO2-avgiften fra dagens 590 kr til 2000kr/tonn innen 2030. Økningen i CO2-avgift vil påvirke alle beslutninger i store deler av norsk økonomi. I kombinasjon med andre nye virkemidler vil dette gi et taktskifte i norsk klimapolitikk».
Ikke ambisiøst nok, mener Naturvernforbundet
I en pressemelding som Naturvernforbundet har sendt ut stiller leder Silje Ask Lundberg seg positiv til at planen inneholder en rekke nye virkemidler som vil sørge for økt tempo i utslippskuttene. Hun mener også det er svært positivt at CO2-avgiften gradvis skal økes til 2 000 kroner, fra dagens 590 kroner.
– Men det er ikke en fullstendig plan for omstillingen av Norge og legger ikke opp til ambisiøse nok utslippskutt, uttaler Lundberg, som mener at meldingens store svakhet er at den unngår flere store politiske spørsmål.
– Disse er det helt nødvendig å behandle. Regjeringen har blant annet satt stadig nye rekorder i tildelingen av nye lisenser til oljeindustrien, sørget for en massiv utbygging av nye motorveier og setter ikke foten ned for en ny rullebane på Gardermoen. Klimameldingen gir heller ingen økt satsing på energieffektivisering, som er helt nødvendig for å få nok kraft til å fase ut fossil energi uten å ødelegge naturen med ny kraftutbygging, sier Silje Ask Lundberg.
Naturvernforbundet mener det er spesielt at regjeringen opprettholder et så strengt skille mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor når EU selv vurderer å endre systemet.
– Uten tiltak i kvotepliktig sektor for en bærekraftig næringspolitikk risikerer Norge å bli hengende etter utviklingen av grønn industri i resten av verden. Selv om det er positive trekk i meldingen, er ikke dette den krisepakken for natur og klima Norge trenger, sier Lundberg.
– Økonomisk vekst – farlig sidespor
Leder i Spire, Julie Rødje, mener at regjeringen har gjort minimalt for å redusere utslipp i kvotepliktig sektor.
– Norsk eksport av fossile utslipp er ti ganger så store som våre nasjonale utslipp. Klimakrisa bryr seg ikke om landegrenser. I klimameldingen fortsetter regjeringen å prioritere miljøskadelig, usikker industri. Vi vet at jordkloden ikke tåler mer olje og gass, og det er derfor uansvarlig med minimale utslippskutt på en sektor som må utfases, sier Rødje og viser til UNEP-rapporten Production Gap Report, der det går fram at Norge er det landet med de beste forutsetningene til å fase ut olje- og gassutvinning.
Rødje tar tak i Solbergs uttalelse om at vekst er en forutsetning for klimakutt:
– Økonomisk vekst, klimagassutslipp og overbruk av naturressurser henger uløselig sammen på global skala. Målet om økonomisk vekst er derfor et farlig sidespor. Vi står overfor to avgjørende samfunnsoppgaver: Løse klima- og naturkrisa og redusere ulikhet i makt og rikdom. Da er det dette som må være målet, ikke vekst for vekstens skyld, skriver Rødje.
Hun mener bærekraftige valg må oppmuntres og gjøres enklere og billigere.
– Samtidig kan vi ikke legge ansvaret på enkeltmennesket alene. Vi blir alle nødt til å gjøre endringer i livene våre. Samtidig må de som har best forutsetning og høyest inntekt betale den største prisen. Klimapolitikken må være sosialt rettferdig, og ta hensyn til forhold som bosted, inntekt, helse og familiesituasjon. Hvis ikke bidrar vi til å øke forskjellene i landet, noe som verken tjener miljøet, tilliten i befolkningen eller samholdet, sier Rødje.
