Fotoelementer: Stortinget / Flickr. Montasje: Naturpress.
- Annonse -

Regjeringen har – endelig – lagt frem sin klimaplan. Den handler om hvilken bil du sannsynligvis vil kjøre om fem år, strømpriser, fergebilletter og hva du spiser. 

Kort sagt: Hverdagslivet ditt.

Planen er den første av sitt slag i Norge: Dette er første gang en norsk regjering legger frem en konkret, suksessiv strategi for hvordan de skal nå våre klimamål, år for år, de neste ti årene. Klarer vi ikke dette, vanker det straff.

– Jeg må innrømme at jeg egentlig er veldig positivt overrasket. Det er en skikkelig, omfattende melding som dekker bredt. De omtaler både finansnæringen, grønn omstilling og flere sektorer enn fagdirektoratenes klimakur gjorde, sier Anne Therese Gullberg til Filter Nyheter.

Hun er statsviter, og har forsket på klimapolitikk og -lobbyisme i EU for Cicero. Vi har spurt henne om å kommentere planen for oss.

Dyrt å forurense – men hjelper det på alle?

Det tiltaket som har tatt med de store overskriftene, er at regjeringen gradvis vil skru opp CO2-prisen til 2000 kroner i 2030, både i industrien, landbruk og transportsektoren. Det betyr en økning på over ti prosent i året.

Til sammenlikning er prisen i EU beregnet å ligge på det halve, om kvotepris-anslagene slår til. Regjeringen lover derfor at det totale avgiftstrykket ikke skal bli høyere, hverken for bedrifter eller hvermannsen. Den økte CO2-avgiften skal «gis tilbake» i generelle skatte- eller avgiftslettelser. Slik skal bedriftene ikke få dårligere råd, de skal bare få en god grunn til å slutte å forurense.

– Dette har vært en Venstre-sak i mange år, og en økonom-sak. Dette er anbefalingen man har fått av fagøkonomene i 20-30 år, men politikerne har gjennomgående sett store problemer med en flat og høy avgift. Så at dette kommer nå, kan jo tolkes som en Venstre-seier, sier Gullberg.

Nå jobber hun som bærekraftsrådgiver i PR-byrået Kruse Larsen, blant annet med å gi bedrifter råd om bærekraft. Hun sier at en del bedrifter i Norge, for eksempel oljebransjen, har råd til å betale en høyere kvotepris. Næringslivet som får kjenne på innstrammingen er skipsfart og transport, i tillegg til bedrifter som bruker mye gass i produksjonen. 

Det høres ukomplisert ut, men Gullberg sier det ikke er så enkelt for alle. Det gjelder særlig noen sektorer hvor veien er ganske lang før grønne alternativer er klare. Det finnes ikke tekniske løsninger for det per i dag – for eksempel den tunge transporten til lands og havs.

–Deler av industrien og næringene sliter veldig når de pålegges CO2-avgifter, derfor har det vært veldig, veldig mange unntak i avgiften. Hvor mye nytter det på utslippene å ilegge avgifter som straffer fossilt, hvis du ikke har et alternativ, spør hun retorisk.

Hva skal gjøres i morra?

Fordi vi som steinrik oljenasjon har hatt råd til det, har norsk klimapolitikk til nå, uansett farge på regjeringen, gått ut på å sprøyte penger inn i krevende, dyre og risikofylte tiltak fremfor billige tiltak som treffer den vanlige mann og bedrift i gata – men som gjør vondt.

Det fortsetter Solberg-regjeringen på mange måter med, i form av det ambisiøse og dyre karbonfangst- og langringsprosjektet i Nordsjøen, og med store overføringer til Enova, som gir ut penger til utvikling av klimateknologi. Statsministeren trakk særlig frem hydrogen- og batteriproduksjon.

– Det ligger mange gode tiltak i planen. Men jeg er veldig spent på hva regjeringen skal gjøre i morra, og i 2022, og 2023. Det er risikabelt å satse alt på at de langsiktige løsningene vil virke godt nok, for hvis de ikke gjør det blir det veldig lite tid igjen, sier Gullberg.

Det av regjeringens tiltak som har fått desidert minst kjeft, er beslutningen om å pålegge alle offentlige nivåer – kommuner, fylkeskommuner og staten – å bestille null-og lavutslippskjøretøy allerede neste år. Det betyr at når hjemmehjelpa kommer til bestemor om noen år, er det i en elbil. Også i Finnmark.

– På grunn av statlige støtteordninger bygges ladestasjoner ut i Finnmark as we speak, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn på fremleggingen.

Det blir heller ikke lov for boligutbyggere å smekke opp nye blokker uten elbil-ladere i garasjen. Samferdselsdepartementet skal sette igang pilotprosjekt om fossilfrie anleggsplasser, med mål om at alle anleggsplasser er fossilfrie om fem år. Om tre år håper regjeringa at den kan kreve at alt av offentlige bestillinger i skipsfarten skal være grønne.

Det siste er sånt som hjelper leverandørindustrien i olje- og gassbransjen, som trengte livreddende førstehjelp i form av en gigantisk milliardpakke i sommer, å skaffe seg flere bein å stå på.

– Offentlige innkjøp har en jobbskapende effekt. Det at man får opp bestillinger i maritim sektor er viktig her, sier Gullberg.

Freder biffen

Klimapolitikken skiller seg på ett vis ikke så mye fra koronapolitikken. Enkelte tiltak, som faglig sett er både billige og effektive, er politiske ubåter – de synker rett til bunns.

Regjeringen har derfor ikke bare bygd planen på anbefalinger og analyser fra direktoratene som driver med strøm, mat, veier og sjøfart – de har gjort en god del politiske vurderinger på hva som er sosialt gjennomførbart.

Et faglig råd som ble avlivet som et påskelam på slakterbenken, var anbefalingen om en avgift på rødt kjøtt.

Fagfolkene regnet ut at om vi tvinges til å spise kjøtt og fisk i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger, vil vi spare mer klimautslipp enn om vi tvinges til å kun kjøpe elbiler om fem år. Det betyr i praksis to-tre kjøttmiddager i uka og litt kjøttpålegg, og det samme med fisk. Da gjenstår det én kjøttfri middag i uka. Det høres jo ikke overkommelig ut, men selv SV kalte fagfolkenes forslag «urealistisk».

Regjeringen mener fortsatt at vi bør spise mindre kjøtt, men Erna Solberg gjorde det klart under fremleggelsen at enhver må selv finne ut hvordan vi skal spise mer klimavennlig. Dette skal vi riktignok få hjelp til gjennom «å få informasjon».

Kunnskapsminister Guri Melby sier til Filter Nyheter at klimaskolerte barn er en effektiv måte å piske de voksne på plass i matveien. Hun kunne verken bekrefte eller avkrefte om det blir kjøttfri mandag i heimkunnskapen eller om kjøttbransjen får nei til å skrive barnas kokebøker, men hun antydet at mat og helse-lærerne skal kurses i bærekraftig matlaging slik at de selv kunne plukke oppskrifter og takke nei til lobbyorganisasjonenes gratisbøker.

Kan krasje i møte med Frp

Klimakrisa, og dermed klimapolitikken, spenner stort sett over det vi har av klassiske politiske konfliktlinjer i Norge. Det gjør den mer krevende enn et nytt virus på frifot: Vi må oppgi privilegier og vaner vi har vent oss til – ikke bare i en tidsavgrenset periode, men trolig for alltid.

Siden vi har en mindretallsregjering, gjør det klimaplanens obligatoriske tur innom Stortinget til den reneste hinderløype. Senterpartiet vil at alt skal gå mye saktere, og Arbeiderpartiet vil at staten skal gå mer aktivt inn i næringslivet.

– Jeg tror CO2-avgiften kommer til å bli et politisk eksepsjonelt dyrt tiltak, sier Gullberg.

Vanligvis har partiene forsøkt å finne sammen i brede forlik i store klimadokumenter som dette – for å sikre at det varer i ti år. Regjeringen har imidlertid sagt at den vil forhandle med Fremskrittspartiet først.

– Spørsmålet er om regjeringen klarer å oppnå politisk enighet med Fremskrittspartiet for en så sterk opptrapping av CO2-avgiften, særlig for bensin og diesel og for bedrifter som ikke har alternativer, sier Gullberg.

Frp har gjort det tindrende klart at de ikke vil ha økte CO2-avgifter. Partiet frykter for at økt CO2-pris vil føre til at bedrifter blir klimamessige skatteflyktninger. Frp vil heller bruke statlige midler på å kjøpe oss fri gjennom kvoter, fordi det er billigere å omstille utlandet enn Norge til en grønn økonomi.

Erna Solberg og regjeringens største frykt er at Frps strategi vil føre til at Norge i fremtiden blir stående igjen som en annen bananrepublikk, med bare olje og gass og selge, og et verdenssamfunn som ikke vil kjøpe.

Solberg satser på at prisøkningen fører til omstilling i Norge som fører til at vi står med en stor konkurransefordel overfor våre naboer om ti år. På pressekonferansen kalte Solberg Frps utflaggingsfrykt for gammeldags, som hadde vært et bra argument for fem år siden – ikke nå lenger. Nå ber næringslivet etter strengere klimaregler som sørger for at alle må konkurrere innenfor bærekraftige rammer.

Men at det er akkurat økt CO2-avgift industrien vil ha, det kan diskuteres.

NHO-tungvekteren Norsk Industri har allerede sluppet en pressemelding der de med pene ord sier at de vil gå til krig mot regjeringens CO2-pris – på Stortinget. De vil heller ha en datofestet avtale om utslippskutt – men kommer ikke med forslag på hva straffen skal bli om de ikke leverer. 


Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her

- Annonse -