Det er nesten ikke til å tro. Men i 2020 steg investeringene i olje og gass på norsk sokkel til 150 milliarder kroner. Det er en oppgang på 2% fra året før. Samtidig drar EU fra oss i satsingen på havvind, mens norsk jernbane lider av et vedlikeholdsetterslep ingen politiker klarer å hanskes med.
Investeringene i norsk oljeindustri var i 2020 på det samme høye nivået som tidligere år, til tross for oljeprisfall og koronapandemien. I 2021 ventes det investeringer på rundt 140 milliarder kroner. I 2022 ventes de å falle videre, for så å stige igjen i 2023. I en kommentar hos ABC Nyheter gir oljedirektør Ingrid Sølvberg krisepakken for oljenæringen fra Stortinget en stor del av æren for økte investeringer i olje og gass i 2020.
«Vi ser effekten av den midlertidige endringen i petroleumsbeskatningen, som fører til flere nye prosjekter i planleggingsfasen», sa Sølvberg til ABC Nyheter.
Aktivt lobbyarbeid
Omtrent samtidig gikk Norsk Olje og Gass’ leder Anniken Hauglie ut på NRKs populære Politisk kvarter og advarte mot SVs nye forslag om høyere CO2-avgifter. Resonnementet var at det vanskeliggjør innovasjon og utvikling av grønn fornybar teknologi.
Dette er vanskelig å tro på. I 2020 økte som sagt oljebransjens inntekter betydelig. Åtte milliarder ble gitt i en koronakrisepakke, ved at friinntekter, et særskilt skattefradrag på investeringer, ble økt til 24 prosent. Men pengene gikk ikke til grønne prosjekter, men til økte investeringer i olje og gass.
Det er helt tydelig at olje- og gassbransjen i Norge vil melke så mye vi kan fra eksisterende og nye investeringer. Det er logisk. Det er bransjens egenart. Derfor driver de aktivt lobbyarbeid. De vil tjene de letteste pengene først og der de har mest kompetanse. Problemet er bare dette ikke lenger er logisk på samfunnsnivå. Særlig når vi vet at koronapandemien som nå herjer verden kun har ført til en liten nedgang i klimagassutslipp. Det går nesten ingen fly, og den internasjonale reiselivsbransjen er hardt rammet. En del fabrikker kjører på redusert fart og i megabyer som Beijing og Delhi har mange sett blå himmel for første gang på mange år. I Venezia kunne unge innbyggerne forbløffet kunne se klart vann i kanalene.
Et komplekst bilde
Men allerede i august 2020 slo en forskningsrapport publisert i Nature Climate Change fast at klimaeffekten av koronapandemien på sikt ville blir små, så lenge ikke verden følger opp med en kraftig satsing på fornybare energi og teknologi.
Rapporten sier at selv om dagens nedstengning varer ut hele 2021, så vil effekten på klimaet bare være en temperaturnedgang på magre 0,01 grader celsius innen 2030. Faktisk kan til og med en temperaturøkning inntre, fordi mindre industriell virksomhet bidrar til mindre utslipp av svoveldioksid og aerosoler. Disse bidrar til å reflektere bort sollys, og reduserer dermed temperaturen på jordens overflate. Nå er slike forurensingseffekter kortvarige, men illustrerer likevel hvor komplekst klimabildet er.
Ekstraordinær jernbanepakke?
Vi investerer stort i jernbane for tiden. Mange hundre millioner. Nasjonal transportplan er store saker. Men vedlikeholdsetterslepet øker likevel med flere milliarder i året. Samtidig får vi ikke gods over på bane, fordi sidespor og krysningspunkt lar vente på seg. Hvorfor benyttet vi ikke en egen koronakrisepakke til dette. For eksempel åtte milliarder eller mer? Det ville ha vært et bidrag til en grønn omstilling som monnet. Ifølge Kjell Erik Onsrud, leder av organisasjonen For Jernbane, er nå etterslepet på vedlikehold av norsk jernbane økt til totalt 23,3 milliarder. Hvorfor har vi ikke fått en krisepakke på dette. Vår rause bruk av oljefondspenger under pandemien viser at det lar seg gjøre å satse friskt og nytt og stort, fordi vi må. Det er nå det gjelder!
Og hva med havvind? EU og Storbritannia satser hardt på vindkraft til havs. Også Norge investerer, blant annet satser Equinor stort utenfor østkysten av USA. Hvorfor ikke mer i egne farvann? Vi skal i gang med Hywind Tampen, det er sant. Men vil det være nok i et marked som endrer seg raskt?
EU har satt seg som mål en produksjonskapasitet på 60 gigawatt innen 2030 og 300 GW innen 2050. Storbritannia sier at alle husstander skal få energi fra havvind innen 2030.
Norge i en kraftig spagat
Thema Consulting Group viser i en rapport at Norge kan omsette for milliarder knyttet til vindkraft fremover. Det er derfor regjeringens plan om et kraftig hopp i Co2 avgiften er viktig; det vil bidra til det grønne skiftet, i motsetning til det Hauglie påstår. Oljepolitikken her til lands fremstår nå mer og mer som vår akilleshæl. Vi står i en kraftig spagat som grønn nasjon og vårt omdømme vil svekkes.
Andrew P. Kroglund
Kritiker og forfatter
Andrew Kroglund er aktuell med boka Termostat. Hvordan klimaet former oss, forandrer samfunnet og forvandler fremtiden. Han har i mange år jobbet med matsikkerhetspørsmål og naturvern, i organisasjoner som Utviklingsfondet, WWF og Regnskogfondet
