Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet har videreført konseptet fra Etisk bankguide når de nå lanserer Etisk pensjonsguide.
Foretakene som tar på seg å investere midlene som kommer fra folks pensjonssparing – enten privat eller gjennom arbeidsgiver – blir gransket på sine etiske retningslinjer. Forskjellen fra Etisk bankguide er at i pensjonsguiden poengsettes utelukkende bankenes policy for kapitalforvaltning.
Det er ikke alltid like lett å vurdere selskapene, ifølge de to aktørene som har tatt på seg oppgaven, fordi «pensjonsforetakene stort sett holder kortene tett til brystet om deres dialog med selskaper de finansierer, samt hvordan de har brukt sin stemmerett i generalforsamlinger til selskaper de investerer i», som FIVH skriver i sin melding om nyvinningen.
Er nokså fornøyd
FIVH og Forbrukerrådet er likevel relativt fornøyd med tilstanden i denne første gjennomgangen av pensjonsselskapene, men tar forbehold:
«Selv om vi ser at pensjonsforetakene oppnår relativt sett ganske høye gjennomsnittlige resultater, advarer Framtiden i Våre hender og Forbrukerrådet foretakene om å slå seg til ro med bærekraftsarbeidet. Pensjonsforetakene har fremdeles mye de kan bli bedre på, både hva gjelder retningslinjer og ikke minst praksis.»
Det er Storebrand som ligger øverst på listen, med en totalscore på 86 %. Selskapet får 100 % på både menneskerettigheter, arbeiderrettigheter, naturvern og skogbruk. Men på tema skatteunndragelse oppnår Storebrand bare 42 %.
Listen videre nedover:
- DNB 78 %
- KLP 73 %
- Nordea 58 %
– Har forbedringspotensial
Om bunnplasseringen til Nordea anføres det at selskapet har pensjonsguidens laveste scoring på bare 26 % innen energiproduksjon, men de får 83 % på menneskerettigheter.
Gode retningslinjer for bærekraft og etikk krever kontinuerlig arbeid, kommenterer leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.
– Selv om gjennomsnittsscoren er relativt høy, betyr ikke det at pensjonsforetakene ikke har forbedringspotensial. Og gode retningslinjer er ingen garanti for god praksis. Det er viktigste er at foretakene jobber aktivt for at retningslinjene ikke bare er på papiret. Det er dette som til syvende og sist blir avgjørende, sier Riise.
