Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Foto: KLD / CC-lisens.
Annonse

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) har akkurat blitt bedt om å dra oss, og deg, gjennom hvordan regjeringens nye, store klimaplan konkret vil endre og påvirke livene våre, år for år, det neste tiåret. Det ble ikke lange mentale videosnutten.

– Det korte svaret er at denne planen ikke vil forandre hverdagen til folk flest så veldig mye, fordi de største omleggingene må skje i næringslivet, svarer ministeren.

Vi prøver igjen:

Annonse

– Etterhvert som vi kommer lenger inn i 2020-tallet, så vil plutselig bussen du sitter på bli veldig, veldig stille. Så vil fergen bli det, og hurtigbåten. Alt av kollektivtransport vil bli nullutslipp det neste tiåret. Det vil folk merke, sier han.

– Hvis disse tre grepene fjernes er det veldig lite igjen

Regjeringens klimaplan gjelder de delene av det norske samfunnet som ikke er underlagt det europeiske kvotesystemet: Bygg og anlegg, landbruket og transportsektoren, for å ta de største. Regjeringen legger opp til å redusere utslippene i disse sektorene med 45 prosent sammenliknet med 2005. Det er i faktiske, kumulative tall 16,6 millioner tonn CO2 innen 2030.

Dette er de tre viktigste grepene:

  1. Å øke CO2-avgiften fra dagens 590 kroner til 2000 kroner i 2030, er det grepet som har fått desidert mest oppmerksomhet i regjeringens klimaplan, og som omtales som det viktigste. Det er ikke så rart, det er i transportsektoren godt over halvparten av kuttene skal tas. Men avgiften skal «bare» stå for en tredel av kuttene i regjeringens plan.
  2. Innblanding av biodrivstoff i dieselen skal stå for omtrent like store kutt. Regjeringen ser for seg at nullutslippskjøretøy vil overta mer og mer av den totale kjøretøyparken etterhvert som årene går, slik at stadig økende krav om økt andel biodrivstoff ikke betyr at Amazonas går fløyten. Faktisk er tanken at mengden biodrivstoff i antall liter skal være den samme helt fram til 2030.
  3. Det tredje viktigste virkemiddelet er det staten, fylkeskommunene og kommunene som skal stå for. Omtrent en femtedel av utslippskuttene skal skje ved at offentlig sektor tvinges til å stille strenge klimakrav til det de kjøper. Bygg- og anleggsbransjen kan med andre ord vente seg en storforlangende oppdragsgiver i årene fremover.

Rotevatn er som kjent medlem av en mindretallsregjering. Det er ennå et åpent spørsmål hvordan planen vil ende med å se ut etter den har gått gjennom stortingskverna. Senterpartiet og Fremskrittspartiet har allerede gått hardt ut mot den.

Rotevatn vil ikke si hva han tror det mest sannsynlige utfallet blir.

– Hva er ditt «worst case scenario»?

– Hvis flertallet på Stortinget fjerner de grepene, så er det veldig lite igjen av planen, sier Rotevatn.

Vil ikke bruke klimatiltak som distriktspolitikk

Grunnen til at CO2-avgiften har fått mye oppmerksomhet, er ikke at oljebransjen må punge ut med mer. Det er at «vanlige folk» må betale mer for å forurense. Venstre har allerede et bompengeopprør på regjerings-CVen.

– Er du trygg på at planen er rettferdig nok til å hindre et nytt bompengeopprør, fergeopprør, og så videre?

Rotevatn svarer med å kritisere «de som krever unntak i forurenser betaler-prinsippet», og tegner opp et bilde av at venstresiden prøver å presse klimapolitikken inn i en tradisjonell, økonomisk høyre/venstre-akse i politikken.

– Jeg er veldig skeptisk til å bruke klimapolitikk til å nå alle andre mål enn å kutte utslipp av klimagasser, fordi det er like problematisk å slippe ut et tonn CO2 uansett hvorfor du gjør det, hvem du er, eller hvor du bor. Så har vi masse annen politikk som er viktig for å sørge for arbeidsplasser i distriktene og drive sosial utjevning.

– Hvordan skal dere motvirke at klimapolitikken øker forskjellene mellom folk da?

– I motsetning til venstresiden har vi ikke som mål å endre det samlede skatte- og avgiftstrykket for folk. Venstresiden går jo til valg på å gjøre det, med ganske mange titalls milliarder.

– De planlegger jo ikke akkurat ved å kjøre opp skatten for folk som tjener 350 000 i året. Det er jo disse gruppene Vedum snakker om når han stiller opp med dieselbilen sin på Tøyen?

– Vi har tenkt til å betale tilbake klimaavgiftene, sier Rotevatn.

Han nevner generelle skattekutt og tilskudd til miljøteknologi som elbilfordelene i tillegg til tilskuddsordningene til industrien.

– Så det blir ikke noe nytt opprør med denne planen?

– Jeg kan ikke garantere hva som vil skje i framtiden.


Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!