(Saken er oppdatert)«Her finner du tips til oppskrifter på gode retter til alle dagens måltider. Bli inspirert til et variert kosthold», heter det på det innbydende oppskriftsnettstedet MatPrat.
Der kan man også lese om: «Hva er sunt og bærekraftig å spise? Her finner du svar på mange vanlige spørsmål om kosthold».Tekstene refererer hyppig til helsemyndighetenes kostholdsråd, og fremstår som en guide for den som vil spise sunnere og mer bærekraftig.
MatPrat er ansiktet utad for Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK), kjøttbransjens eget pr- og reklame-apparat. De to virksomhetene er selvstendige, men er regnskapsmessig underlagt Nortura. Kommunikasjonssjef Marthe Helene Bogerud i Matprat understreker at de ikke er Norturas forlengede arm, men er en forlenget arm av den norske bonden.
Selv om MatPrat fremholder at det er faglig funderte råd som gis, i tråd med helsemyndighetenes linje, møter man allerede blant matoppskriftene mer kontroversielle synspunkter. Under de første oppskriftene ligger eksempelvis en seksjon som heter Siste nytt, hvor nettstedet lenker til debattinnlegg i Nationen med overskrifter som «Kjøtt og egg er sunt og bærekraftig» og «Det som ikke sies om kjøttkutt».
Der helsemyndighetene anbefaler at du «ikke spiser mer enn to middager med rødt kjøtt i uken, i tillegg til å begrense bruken av kjøttpålegg» og presiserer at dette tilsvarer maksinntaket ikke bør være mer enn 500 gram i uken, skriver MatPrat med referanse til Helsedirektoratet, at du kan begrense inntaket av rødt kjøtt «til 500g spiseferdig vare i uka». MatPrat framhever at det tilsvarer 750 gram råvare, og illustrer dette største tallet i rått kjøtt.
På spørsmål fra Filter Nyheter om hvilke vurderinger de har gjort rundt bildebruk og gjengivelse av kostholdsrådene svarer direktør Dag Henning Reksnes i Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) at «kostrådene innebærer ikke at man bør spise så lite som mulig, men at man ikke bør overskride den angitte mengden», og at MatPrat «forsøker å bidra til å forklare hva de norske kostrådene sier i praksis».
«I MatPrat støtter vi opp om de norske kostrådene, og oppfordrer alle til å følge dem», skriver Reksnes.
Men det er ikke slik OEK ordlegger seg i egne budsjetter og strategidokumenter.
Advarer mot grønn trend
I 2021-strategien for Opplysningskontoret for egg og kjøtt, som Filter Nyheter har fått innsyn i, uttrykker ledelsen tydelig bekymring for at nordmenn begynner å spise mer frukt og grønt på bekostning av kjøttkonsumet:
I en presisering fra MatPrat understrekes det likevel at de er enige i at norske forbrukere bør spise mer frukt og grønt enn de gjør i dag, og er ikke bekymret for det. – Vi uttrykker bekymring for at norsk kjøtt reduseres, fordi det vil ha mange uheldige konsekvenser for norsk matproduksjon (selvforsyning, biologisk mangfold, distriktene mv), skriver kommunikasjonssjef Marthe Helene Bogerud i en epost.
«Vi ser igjen grunn til å advare om at det vil bli redusert kjøttforbruk, spesielt for rødt kjøtt», heter det i dokumentet, som også er en budsjettsøknad som sendes til Landbruks- og mat-departementet.
Kjøttbransjens PR-folk beskriver så hvordan kritikken mot rødt kjøtt har økt de siste årene, «og har nådd et slikt nivå og har en slik bredde», at økt pengebruk på krisehåndtering og omdømmebygging «er avgjørende for næringens framtid». Håndteringen må gjøres «strategisk, raskt, skikkelig og faglig godt fundamentert».
Norturas folk lufter også en bekymring om at Danmark er iferd med å inkludere hvitt kjøtt som kylling i kostholdsrådene for kjøtt, samt innstramminger for rådene om egg. «Dette trykket er ofte ikke vitenskapelig eller faglig fundamentert, men er i stor grad sterkt ideologisk drevet», heter det i strategidokumentet.
Filter Nyheter har spurt MatPrat om strategien. Reksnes gjentar at MatPrat støtter myndighetenes kostholdsråd, men at MatPrat samtidig mener at de vil føre til at norsk matproduksjon bygges ned. «Det vil ha mange negative konsekvenser. Det er grunnen til at jobber for å belyse disse konsekvensene i debatten om kjøttreduksjon», skriver Reksnes.
Det er ingen hemmelighet hvorfor «opplysningskontoret» eksisterer: OEKs formål er å ivareta og styrke omdømmet til norsk landbruk, samt å sørge for et jevnt og høyt inntak av kjøtt og egg i befolkningen, slik at norske bønder tjener penger. Kontoret har i 2021 et budsjett på 75 millioner kroner, penger staten overfører fra avgiften bøndene må betale når de leverer varene sine inn til slakteriet eller mølla (omsetningsavgiften). Slik har det vært siden kriseforliket mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet i mellomkrigstiden (1935), som blant annet hadde som formål å få nordmenn til å spise norsk mat og dermed øke Norges selvforsyningsgrad.
Hittil har det vært slik at reklamepengene som bøndene får i retur, brukes på en måte som gjenspeiler hva det produseres mest av. Lager bøndene for mye svin og lam i forhold til forbruket, så er det dette OEK skal få oss til å spise mer av.
Av samme grunn har opplysningskontorene lenge vært omstridt – formålet og finansieringen virker konserverende på misforholdet mellom hva bøndene produserer (for mye av) og hva befolkningen kanskje heller burde spist.
I strategien for 2021 skriver OEK at «det er avgjørende for norsk produksjon av egg og kjøtt å opprettholde forbruket og verdiskapingen på minimum dagens nivå».
Satser tungt på barn
«Barn er et satsningsområde for mange som jobber med mat og matformidling siden matvaner dannes i tidlig alder», skrev Opplysingskontoret for egg og kjøtt i sin strategi for 2019. For å påvirke barns matvaner har kjøttbransjen lansert flere tiltak:
- Matstart.no, et eget nettsted for barn som vil lage mat. I 2019 hadde nettstedet opp mot 1,5 million økter, ifølge opplysningskontoret. Ifølge fagpersoner i Mat og helse-miljøet Filter har snakket med, er denne nettsiden populær blant lærere i småskolen. Disse skal ifølge læreplanen gjennomføre totalt 35 klokketimer med matlaging for elever fra første til fjerde klasse.
- Matopedia.no, et læreverk utarbeidet OEK i 2017. Dette frontes i tillegg til «Kokebok for alle», tidligere kjent som «Fra boller til burritos», som Helsedirektoratet står som utgiver for. Matopedia inneholder teori, og er ikke en kokebok. I dag har OEK sluttet med trykte bøker. Den digitale løsningen kan skolene abonnere på for en billig penge. Det frister: 30 prosent av grunnskolen kjøpte digitalt abonnement i skoleåret 2019/2020, ifølge opplysningskontorene. Det utgjør rundt 500 skoler.
Nettstedet, som kjøttlobbyen omtaler som «et læreverk» som «bidrar med å dekke kompetansemålene for mat og helse», fokuserer blant annet på norsk tradisjonsmat, matproduksjon og bærekraft. Det er imidlertid ikke en uavhengig aktør, men Animalia som harbidratt i utviklingen av innholdet om dyrevelferd, bærekraft og mattrygghet. Animalia er et underbruk av Nortura.
På spørsmål om hvorfor OEK ikke har bedt uavhengige, relevante forskningsmiljø utarbeide kapitlene i boka, svarer OEK-direktøren at MatPrat har egne fagpersoner «med solid kompetanse innen alle områdene», og at de derfor er trygge på at innholdet tilfredsstiller kravene fra myndighetene.
OEK opplyste i sitt regnskap for 2018 at de har brukt Matstart.no systematisk i sin tunge, fem år lange satsing på å øke nordmenns eggspising med 10 prosent, og at satsingen har vært vellykket. Barnas oppskriftsnettsted ble også brukt i satsingen for å øke kyllingforbruket, rapporterte OEK.
Kjøttbransjen bruker også den store trafikkmotoren MatPrat til å sende foreldre inn til MatStart – en lenke til nettstedet ligger helt øverst på siden.
På MatStart brukes stjerner fra barne-TV til å fortelle barn om blant annet bærekraftig matproduksjon. En video som starter med at Johannes fra NRK Supernytt får høre at gress er kjempeviktig for å produsere mat i Norge, forsøker å smake på det, for deretter å spytte det ut i vemmelse: «Æsj, vi mennesker kan selvfølgelig ikke spise gress», konstaterer han, og drar frem sauen og kua, «superdyra».
(Formuleringen er slående lik argumentasjonen Senterparti-politiker Geir Pollestad brukte da han kommenterte EAT-rapporten om bærekraftig kosthold).
I juni i fjor søkte MatStart til Arbeidstilsynet om å få bruke barn til «reklamemessig arbeid» i videoer der det lages mat, i forbindelse med skolestart. «Filmen skal brukes som nettinnhold med formål å informere barn om matlaging og bruk av egg og kjøtt», heter det i søknaden.
Filter Nyheter har spurt OEK om de synes det er riktig å bruke midlene til påvirkning av barn. «Vi ønsker å legge til rette for at barn og unge får kunnskap om mat og matlaging. På vegne av den norske bonden bruker vi kanalene våre til å snakke om kjøtt og egg og hvilken plass de kan ha i et sunt og bærekraftig norsk kosthold», svarer Reksnes.
Svært kontroversielt i mat- og helsemiljøet
At kjøttbransjen lager skolemateriell for barn er også omstridt i fagmiljøet.
– Vi har et mandat der vi ikke skal utsette barn for reklame. Det trigget meg veldig at de (OEK) hadde bilder av egg og bacon på framsida, når lærernes oppdrag er å få barna til å spise mer grønt. Det er vanskelig å legge en slik bok på bordet som mat- og helselærer, sier Karen Lassen.
Hun er universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, og har doktorgrad i undervisning i mat- og helse – i tillegg til at hun er bonde. Likevel anser hun at læremidler fra OEK svekker mat- og helsefagets troverdighet slik de har fremstått.
Lassens studenter analyserte oppskriftene i Matopedia for noen år siden og fant at det er vanskelig å innfri helsemyndighetenes kostholdsråd om man følger Matopedias oppskrifter.
Også Lilja Palovaara Søberg, førstelektor ved fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, er kritisk. Hun mener det er et problem i seg selv at det påkostede materiellet fra kjøttbransjen er så tiltalende.
– Det verste er at de lager godt og lettvint materiale med oppskrifter som får barna til å lykkes met matlagingen. 60 prosent av lærerne i mat- og helsefaget har ikke utdannelse i faget. I disse oppskriftene får de en «ekstralærer» inn i undervisningskjøkkenet, sier Søberg.
Landslaget mat og helse i skolen teller rundt 400 medlemmer.
– Opplysningskontorene er den forlengede armen til bøndene og har sin agenda. Men det å være kritisk i den hektiske hverdagen til denne typen påvirkning er ikke så lett.
«Svært mange faglærere i mat og helse er fornøyde med Matopedia og mener det er et godt læreverk i mat og helse. Matopedia bygger på læreplanen for faget og råd og anbefalinger fra norske helsemyndigheter», svarer direktør Dag Henning Reksnes i MatPrat.
Han viser nettopp til at «uavhengige eksterne fagfolk» har vært med å vurdere boka, i tillegg til referanse grupper for faglærere.
Manglet fagbøker i 11 år
Filter Nyheter har vært i kontakt med flere fagpersoner på mat og helse i skolen for å forstå hvordan det har blitt slik det har blitt i dette skolefaget. Inger Lise Fevang Jensen er blant fagpersonene som selv har utarbeidet et læreverk for skolefaget mat og helse, Matlyst, i 2006. Fra 2006 til 2020 var hun leder for Landslaget i mat og helse i skolen, en frittstående fagpolitisk interesseorganisasjon for å fremme grunnskolefaget mat og helse. Hun forklarer utviklingen slik:
På 2000-tallet inntok kokeboken Fra boller til burritos norske skolekjøkken, beregnet på ungdomstrinnet. Den var utgitt av Helsedirektoratet med støtte fra opplysningskontorene og kommersielle aktører som Mills. I dag heter boken Kokebok for alle. Siden kokeboken ble digitalisert for noen år siden, er den ikke lenger gratis slik Fra boller til burritos var.
Ifølge Jensen skjedde en stor endring da Kunnskapsløftet ble innført i 2006 (LK06).
–Ingen forlag satset på å gi ut lærebok for barnetrinnet. Skolene hadde i liten grad kjøpt lærebøker til barnetrinnet i matfaget da L97 ble innført. Med innføring av LK06 var det ikke lenger statlig tilskudd til å kjøpe inn lærebøker. Salget av læreverk for mat- og helsefaget til barnetrinnet var for dårlig for forlagene. Derfor ble det ikke laget læreverk for barnetrinnet med LK06, sier hun.
Det var tørke på lærebøker for barnetrinnet i elleve år. Landslaget for mat og helse i skolen jobbet aktivt for å få utviklet et læreverk for barnetrinnet, men stanget hodet i veggen.
– Det var en skikkelig kritikkverdig situasjon. Lærerne i mat og helse måtte klare seg som best de kunne. I tillegg har bare halvparten av lærere fagfordypning i mat og helse, det forverret situasjonen, sier Jensen.
Da Opplysningskontoret for egg og kjøtt kontaktet henne i 2017 for å spørre om hun som leder av organisasjonen ville delta i kvalitetssikringen av det faglige innholdet i Matopedia, takket hun ja.
– Vårt offisielle standpunkt var, og er, at det er forlagene som skal lage læreverkene i skolen. Men når det hadde gått så mange år, og opplysningskontorene tilbød seg å lage oppdaterte læreverk, så valgte vi å bidra, sier hun.
Deltakelsen har vært kontroversiell i fagmiljøet for mat og helse. Både Lassen og Søberg tilhører kritikerne. Samtidig sier Søberg at hun forstår hvorfor det skjedde.
– Fagmiljøet er veldig marginalisert, og derfor utsatt for påvirkning og press, sier Lilja Søberg.
Stadig mislykkete nedleggingsforsøk
Regjeringen har flere ganger forsøkt å legge ned opplysningskontorene i landbruket. Først ut var Frp-landbruksminister Jon Georg Dale i 2017, i forbindelse med regjeringens landbruksmelding. Dette ble stanset i Stortinget av Senterpartiet, som fikk med seg SV, Arbeiderpartiet og KrF på å stemme mot – i stedet skulle ordningen utredes. Det var det såkalte Omsetningsutvalget – gruppen som administrerer avgiftspengene fra bøndene – som stod for utredningen. Her er det bøndene selv som sitter med flertallet.
I 2019 prøvde regjeringen seg på en omkamp, men også denne ble stanset i Stortinget. Nå varsler regjeringen atter en gang en gjennomgang av ordningen, denne gang via den såkalte Klimaplanen – stortingsmeldingen som tar for seg hvordan Norge skal kutte klimagassutslipp med 45 prosent fram til 2030 – deriblant i landbruket.
«Regjeringen vil gå i dialog med opplysningskontorene i landbruket og Sjømatrådet for å gå gjennom strukturen, finansieringen og oppgavene knyttet til opplysningsarbeidet. Dette skal styrke en ensartet kommunikasjon om kostholdsrådene fra Helsedirektoratet», heter det i meldingen.
Filter Nyheter har henvendt seg til både landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) med spørsmål om hva formuleringen i klimaplanen innebærer. Begge svarer at «det må vi komme tilbake til».
Opplysningskontorene lever inntil videre i beste velgående – og siden Dale prøvde seg på nedlegging, har opplysningskontorene oppnådd å bli nærmest en totalleverandør av undervisningsmateriell for matlaging i skolen.
Lover løft for lærerne
Samtidig som kjøttbransjen setter inn en storoffensiv for å fortelle barna våre om hvordan dette med kjøtt og bærekraft egentlig henger sammen, med det uttalte målet å få norske familier til å spise mer kjøtt, er regjeringens plan å få folk, og særlig barn, til å spise mindre kjøtt og animalske produkter. Et viktig grep i regjeringens strategi er å få barna til å spise mer grønt og mindre kjøtt gjennom skolen.
– Voksne som blir tvunget av sine barn til å lage vegetarmat, ender jo ofte opp med et mer bærekraftig kosthold selv. Så jeg tror skolen er en fornuftig vei å gå, uttalte kunnskapsminister Guri Melby (V) til Filter Nyheter etter fremleggingen av regjeringens klimaplan.
– Å bruke ungene som en «trojansk hest«?
– Haha, ja, vi smugler inn de gode vanene gjennom ungene. Vi ser det samme innen sortering av søppel. Ungene går foran, og foreldrene blir halt litt etter. Vaner en har hatt i 40, 50 år er vanskelig å endre, sier Melby.
I 2020 kom det en ny, nasjonal læreplan hvor helse og bærekraft er hovedsøyler (LK20). Kjøttbransjen jobber nå med å oppdatere læreverkets Matopedia, og har igjen invitert med seg Landslaget for mat og helse i skolen. Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG), som i motsetning til OEK er organisert som en stiftelse, er ikke med i arbeidet, fremgår det av kjøttbransjens strategidokument
Sommeren 2020 ble konflikten mellom de to organisasjonene tydelig for offentligheten, da OFG motsatte seg å flytte inn i kontorlokaler med de andre opplysningskontorene. I et brev til departementet skrev de at de trodde det i realiteten var snakk om en sammenslåing, og at kjøttbransjen «ville bruke OFG til å grønnvaske seg».
Statsråd Melby vil få til endring ved å satse på faget mat og helse i kompetanseheving for lærere.
– Det skal ikke være en oppgave som en tilfeldig lærer blir satt på fordi den hadde tre timer ledig i timeplanen sin, men at det faktisk er lærere som brenner for, engasjerer seg i, og har kompetanse på dette. Forpliktelsen vi har når vi legger frem en slik plan, er at vi følger opp gjennom konkrete tiltak i budsjettene.
Etterlyser gode læreverk
I tillegg til å tillate læreverk utarbeidet av kjøttbransjen, opprettholder regjeringen altså ordningen der staten sorterer millionenen til bransjens lobbyister..
Kunnskapsministeren svarer ikke på direkte spørsmål om regjeringen vil hindre at landbrukets organisasjoner utarbeider læreverk i Mat og helsefaget – som ifølge ekspertene er populære i skolen av ren mangel på uavhengig, forskningsbasert litteratur.
Melby svarer i stedet at kompetansehevingen av lærere vil sette dem bedre istand til å gjøre «kritiske vurderinger» av hvorvidt skolen skal kjøpe inn kokebøker som er utarbeidet av kjøttbransjen.
Inger Lise Fevang Jensen kommer med en advarsel til statsråden.
– Den nye læreplanen i mat- og helsefaget fra 2020 har færre kompetansemål og er blitt vagere. Det krever større faglig innsikt å omsette den i praksis. Vi kan få en veldig ulik opplæring – fra kommune til kommune og fra skole til skole, sier hun.
– Et fullverdig læreverk i mat- og helse-faget som skal gjelde for årene som kommer, med den omleggingen av kostholdet som må skje, vil være overmåte krevende å lage. Hvis kunnskapsminister Guri Melby satser på at gjennom de 197 timene elevene har i mat og helse, skal få til omfattende kostholdsholdsendringer i befolkningen så trengs det veldig gode læreverk.
Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!
