I dag finnes det over 560 000 hunder i Norge. Mer enn hver tiende nordmann kunne vært hundeeier om alle hundene var likt fordelt.
Og det øker stadig. I 2020 ble det satt ny rekord på antall nyregistrerte valper, og oppdrettere melder om årelange ventelister for valpekjøperne. Det kan se ut som om hunden er nordmannens beste venn, men spørsmålet er om vi er en like god venn tilbake?
Det som er sikkert er at det er mye som skal klaffe når man skaffer seg en firbeint kompis. Forholdet skal gjerne vare i over ti år, og da er det viktig at man velger en hunderase som passer egen livsstil og preferanser. Dessverre er det ofte andre faktorer som spiller inn når valget tas. Det kan få negative følger for velferden til hunden, ifølge Åshild Roaldset, leder i Dyrebeskyttelsen Norge.
Moter og trender kan bety lidelse for hundene
– For mange er utseendet det viktigste – noe som egentlig burde komme i andre eller tredje rekke. Mange ender dermed opp med en hund som er avlet til noe helt annet enn det du ønsker å bruke den til. Det blir en dårlig opplevelse for både deg og hunden, sier hun.
– I tillegg viser statistikken at populariteten til forskjellige raser er et motefenomen eller et trendfenomen. Dette går gjerne i bølger, hvor folk blir påvirket av hva de ser på gata, i sosiale medier, og ellers i livet. Dette har flere, alvorlige negative følger, påpeker Roaldset.
Hun trekker fram kortsnutede hunder som et eksempel – de er svært populære også hos nordmenn.
– Da snakker jeg om mops, fransk bulldog, engelsk bulldog, og andre, sjarmerende hunder med kort nese. Problemet med disse er at de blir avlet med garantert sykdom som ofte skaper mye lidelse for hunden. Dette fortsetter kun fordi det er et marked for det.
– Det hele er kjempetrist
Listen over helseproblemer hos de navngitte rasene er lang. Roaldset forklarer:
– De mangler plass til organer og funksjoner i tilknytning til nesen, og får problemer med å regulere temperaturen. I tillegg fører overskudd av bløtvev i nesen til pusteproblemer. Som følge av dette får de også problemer med mage- og tarmsystemet, da magesekken blir sugd inn i brysthulen. Disse rasene har ofte for lite kranium i forhold til hjernen. I tillegg er det vanlig at de må opereres for hudfolder, innrullede øyelokk, inngrodd hale, for å bedre luftveiene, og mye mer. Dette er hunder som er fengslet i sin egen kropp.
– Mange får heller ikke nok oksygen til å kunne leke normalt med andre hunder, og de må være svært forsiktige med å ikke overopphete på sommeren, forklarer Roaldset videre.
– De får rett og slett ikke levd et vanlig hundeliv på grunn av sine skavanker. De blir paradoksalt nok markedsført som hunder som trenger lite aktivitet. Det hele er kjempetrist.
Ifølge Roaldset må en stor andel av hundene ha kostbare operasjoner og mange veterinærkonsultasjoner for kroniske lidelser.
– Dette kommer gjerne som en overraskelse på intetanende hundeeiere, som ikke har anledning til å betale slike store summer.
– Flere forsikringsselskaper tilbyr heller ikke fullforsikring av slike raser, da de vet at det innebærer store kostnader. Resultatet kan bli at disse hundene blir dumpet, sier Roaldset.
Søksmål mot hundeforeninger og oppdrettere
Praksisen med å avle frem raser med helseproblemer har ført til at Dyrebeskyttelsen Norge har gått til søksmål mot Norsk Kennelklubb (NKK), Norsk Cavalierklubb, Norsk Bulldog klubb, og seks oppdrettere for brudd på dyrevelferdsloven.
NKK ønsker ikke å kommentere saken i media, får Naturpress beskjed om når vi tar kontakt.
Norsk Bulldog Klubb ønsker heller ikke å kommentere det spesifikke søksmålet, men de stiller seg spørrende til hvorfor akkurat de som raseklubb har mottatt stevningen, sier leder i foreningen, Arne Øygarden.
– Vi erkjenner at det finnes problemer blant bulldog-raser i Norge, men Norsk Bulldog Klubb har aldri avlet en hund noensinne. Vi ønsker kun å veilede og være rådgivere for oppdrettere av engelsk og fransk bulldog.
Øygarden mener det er riktigere å ta tak i lovene som regulerer avl i Norge. Han forteller at Mattilsynet har hatt tilsyn hos flere av oppdretterne i klubben, og ikke funnet noe å sette fingeren på.
– Det er ikke noe tvil om at Dyrebeskyttelsen og oppdretterklubbene er uenige i saken, men selvfølgelig kan avl bli bedre – og det har den også blitt.
Det er nemlig blitt jobbet hardt for å bedre helsen de siste ti årene, mener han.
Han trekker blant annet frem påstanden om pusteproblemer, og forklarer at i et samarbeid med Universitetet i Cambridge måles oksygeninntaket til individer av bulldog. De som ikke har tilfredsstillende resultat, blir ikke anbefalt å avle videre på.
Finansiering av kriminelle nettverk
– Dyr skal avles med god funksjon og helse, og ikke bli tvunget inn i livet med sykdom kun fordi noen er villig til å betale for dem, sier Roaldset i Dyrebeskyttelsen.
Den store betalingsviljen er også årsak til enda en negativ følgeeffekt av valpekjøp – ulovlig import og finansiering av valpefabrikker i utlandet. Dette mener Roaldset er et stort problem i Norge, og at mange valpekjøpere er intetanende til at de med slike handler er med på å finansiere kriminelle nettverk.
– Dette er spesielt bekymringsfullt nå i pandemien hvor “alle” ønsker seg hund. Hvis etterspørselen er stor, og norske oppdrettere ikke kan levere nok, vil det dukke opp smuglerhunder. Disse blir ofte avlet frem på valpefabrikker i utlandet under helt forferdelige forhold, hvor hundemoren står bundet med en kjetting hele livet, kun for å føde kull etter kull. Det er ikke uvanlig at valpene kommer til verden med keisersnitt med varierende bruk av anestesi og smertelindring, sier Roaldset.
Å tvinge hunden til et inaktivt liv er å gjøre urett mot hunden, og hundens nedarvede egenskaper.
Atle Wisting, oppdretter.
Roaldset anbefaler derfor alle valpekjøpere om å bli med hjem til selgeren for å møte moren til valpene, og sjekke om dette er en omsorgsfull oppdretter.
– Mange tilbyr å møtes på halvveien og overlevere valpen på en parkeringsplass. Hvis man gjør dette som hundekjøper, må man regne med at man kan bli lurt og at det er en smuglerhund man kjøper. Når hunder blir smuglet til Norge er det fare for at Mattilsynet til syvende og sist må avlive valpen. I tillegg har du kanskje bidratt med 30 000 kroner til et kriminelt nettverk som mishandler dyr, advarer hun.
Avl på syke dyr og finansiering av kriminelle nettverk, er dermed to mulige virkninger av høy etterspørsel etter trendy hunder.
– Dette er blant de mer alvorlige skrekkeksemplene. Men valg av rase på feil premisser kan føre til at hunden rett og slett ikke får det livet den fortjener, mener Åshild Roaldset i Dyrebeskyttelsen.
Hunder – spesielt brukshunder avlet til jakt, trekking og annet arbeid – må få utløp for sin naturlige atferd, poengterer hun.
– Det er mange hunder som rett og slett får dårlig livskvalitet hvis de blir tvunget til å leve et liv som ikke passer for rasen. Man må ha dyr som passer den livsstilen man har. Om man anskaffer en rase med høyt aktivitetsnivå må man sørge for hunden får utløp for sine behov.
«Er du jeger?»
En som kjenner denne problematikken bedre enn mange andre er Atle Wisting, oppdretter av jakthunder, og eier av Hundesetra kennel i Elverum.
– Det første jeg spør når valpekjøpere kontakter meg er: «er du jeger?».
Hvis de svarer nei, er det en automatisk diskvalifisering for kjøp hos Wisting, som har ti års erfaring med oppdrett av Pointere, Vorstehere, Hamilton-støver, og Dachs.
– Disse hundene er avlet frem til jakt, og de må brukes, aktiviseres og få den mosjonen de trenger. Å tvinge hunden til et inaktivt liv er å gjøre urett mot hunden, og hundens nedarvede egenskaper.
Problemet ligger ofte i at folk tenker på utseendet fremfor bruksegenskaper, mener også Wisting.
– Jakthunder har blitt utrolig populære også utenfor jakt. De er jo veldig flotte hunder, og de kan være veldig koselige å ha som familiemedlemmer. Men de kan ikke bare ligge i sofaen. Det finnes ikke noe som er så destruktivt som en understimulert hund.
En understimulert hund kan ofte få en problematisk atferd, som altfor ofte fører til omplassering, forklarer oppdretteren.
Dachs er her et godt eksempel, mener han, som med sine korte bein og beskjedne størrelse kan virke som en hund tilpasset et liv i en leilighet og en roligere tilværelse.
– Det er langt fra virkeligheten, Dachs er den fødte jakthund, sier Wisting, og peker på seks år gamle Trulte i sofaen.
Trulte er mangeårig drevchampion, og er en iherdig jakthund når anledningen byr seg.
Hun kan lett bli tatt for å være en sofagris der hun ligger langstrakt i stuens sofa, men skinnet bedrar.
– Trulte er mangeårig nordisk drevchampion, og har foreløpig 13 førstepremier. Hvis hun først får ferten av et rådyr, er det ingenting som stanser henne.
I motsetning til Trulte, som tydelig får leve et liv balansert mellom sofakos og utløp for instinktene, er det utallige mange Dachser der ute som lever livet som selskapshund, mener Wisting.
– Jeg kaller kjøperen «Tante Olga fra Frogner». Dette er gjerne pensjonister på utkikk etter en hund som kan bo i leilighet og bli med rundt kvartalet. Disse får dessverre avslag hos meg, sier oppdretteren. Han anslår at han sier nei til mellom 10 og 15 forespørsler for hvert kull han legger ut for salg.
Men Wisting opplever også at mange valpekjøpere er seriøse, oppleste, og som vet godt hva de er ute etter.
Noe har også endret seg til det bedre
Åshild Roaldset i Dyrebeskyttelsen Norge er enig i betraktningene til Wisting, og legger til at selv om hunden går til seriøse jegere, er det viktig at de også får et fint liv utenfor jakten.
– Før i tiden var det vanlig å skaffe seg en elghund som kun var med på jakt to uker i året, og ellers stod den bundet i en kjetting ved låven. En rapport fra Mattilsynet viste at enkelt-hunder som står bundet alene ute er blant de med dårligst velferd.
Denne trenden har likevel snudd i senere år, og man ser at de aller fleste med jakthund også forstår viktigheten av at hundens livskvalitet og hyggen av å ha den integrert i familien, sier Roaldset.
Trekkhund på moten
En annen type brukshund som ofte havner i feil hender er trekkhunder.
– Jeg hadde alaskan malamute – en utmerket trekkhund – fra slutten av 90-tallet, lenge før den ble en populær rase her i Norge, sier Nina Skramstad (t.v.) – forfatter og hundekjører med utallige premier i sekken.
Hun endte opp med å låne ut en malamute til en av Lars Monsens serieproduksjoner, som ga en enorm virkning på etterspørselen til den hardføre polarhunden.
– Da jeg kjøpte den var valpeprisen 6000 kroner, men etter serien var den oppe i 13 000. Det var en drøss av folk som ville ha malamute – folk som ikke likte vinteren, og folk som ikke likte å være ute, sier Skramstad.
Dette er med på å vise hvordan media kan skape trender som fører til at hunder blir anskaffet på feil grunnlag, mener hun.
– Det er jo ingenting som er så nydelig som en malamute-valp, men denne vokser opp til å bli en egenrådig trekkhund som elsker å være ute og jobbe i kaldt vær.
Media har også påvirket populariteten til hundekjøring og trekkhunder generelt, ifølge Skramstad.
– Jeg startet gradvis med én og én hund, og trappet etter hvert opp til et fullt spann.
Dette var i 2003 – før populariteten eksploderte i Norge.
– Interessen steg drastisk da hundekjøreren Robert Sørlie vant Iditarod-løpet i Alaska i 2003. Da hev norske medier seg på dette, og litt senere kom TV-serien til Monsen hvor han reiste Canada på tvers med hunder. Interessen for livet som hundekjører gikk i været, og flere og flere startet opp med kennel og anskaffelse av trekkhunder. Det ble et toppår rundt 2010, forklarer Skramstad.
– Det var en tydelig trend, men den er der fortsatt, selv om det har gått litt ned.
Feilvurderinger av mange nykommere
Det Skramstad og andre hundekjørere etter hvert så, var at mange av de som var bitt av basillen hadde gapt over for mye.
– Det ble dessverre en del som kjøpte for mange hunder for fort, eller avlet opp i et raskere tempo enn de hadde kontroll på. Det er veldig lett og moro å ha 10 valper, men disse skal fores, trenes, og det blir etter hvert ekstremt kostbart.
Mange nykommere endte gjerne opp med å kjøpe mellom 20 og 30 hunder, før de fant ut at det ikke fungerte i lengden – de som ikke så hvor ressurskrevende livsstilen kan være.
For det er en livsstil å ha mange hunder, understreker Skramstad.
– Man må ha økonomi, tilstedeværelse, og ikke minst kjærlighet for hunder. Har man ikke glede av å jobbe med hund, og du vegrer deg for å dra ut og trene i dårlig vær – da har du gått på en smell, og du skulle ikke begynt.
Skramstad er ikke i tvil om at hundekjøring har skapt en opphopning av trekkhund-individer. Noe man få bekreftet både på finn.no og på trekkhund-sidene på Facebook.
Et søk på finn.no viser at det er over hundre treff på «husky», med både valpekull og voksne omplasseringshunder.
Skramstad mener man kan skille mellom to grupper av hundekjørere som må omplassere.
– De som er profilerte konkurransekjørere har gjerne et navn som gjør det lettere å selge eller omplassere hunder. Slike hundekjørere krever det ypperste i løp, og de som ikke når mål kan fortsatt være utrolig flinke trekkhunder – som kan gå til andre kenneler for mindre ambisiøs trening.
– Det er verre med de som ender opp med å gi seg med hundekjøring, og ikke har anledning til å ta vare på hundene lenger. Disse sliter ofte med å selge, og i verste fall kan hundene ende opp i helt feil hjem, som igjen gir den videre fordi de ikke takler atferden.
Når man tror huskyer skal «gå pent» og ikke trekke
Men trekkhunder har også vokst i popularitet utenfor hundekjørermiljøet.
– Hvis hundeierne er glade i fysisk aktivitet, og vet hva de går til, kan dette være meget positivt for både hund og menneske, sier Skramstad.
Likevel ser hun stadig at folk ender opp med å klage på de iboende egenskapene til rasen.
– Jeg hører ofte om husky-eiere som ikke skjønner hvorfor den trekker så fælt, og lurer på hvordan de kan lære den til å gå pent. Hvorfor skal du kjøpe en trekkhund hvis du skal avvenne den fra det den er avlet frem til?
– Det viktigste er ikke hvor eller hvordan man bor, men hva man har interesse for. Hvis det optimale er en tur rundt kvartalet, så er ikke en slik hund noe for deg. Da får du heller begynne med gullfisk, sier Skramstad.
– Riktig valg kan være å avstå fra hund
Vi vender tilbake til Dyrebeskyttelsen Norge, der vi startet.
Leder Åshild Roaldset ber innstendig alle potensielle valpekjøpere om å tenke seg ekstra godt om før valg av rase – og om de i det hele tatt burde skaffe seg hund. En feil avgjørelse kan få store negative følger, både for hundeeier og hundens ve og vel.
Dyrebeskyttelsen Norge er størst i Norge på omplassering av hund, og Roaldset påpeker at det er meget krevende og kostbart å rehabilitere en hund som først har fått atferdsproblemer. Samtlige individer de får inn til omplassering får den behandlingen og rehabiliteringen som hunden trenger for å kunne fungere hos en annen hundeeier.
– Når noen vil kvitte seg med et dyr, forventer vi at de er med på å dekke kostnaden med rehabilitering av dyret, sier Roaldset. Hun legger til:
– Å ha hund kan være en fantastisk gave – men gjør det riktig fra starten av.
Denne reportasjen er produsert med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.
Kjære leser, når du først er her: Naturpress har ingen millionærer i ryggen, og vi mottar ikke pressestøtte. Vi er helt avhengig av at våre lesere blir betalende abonnenter. Å abonnere koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Pengene går direkte til mer og bedre miljøjournalistikk. DU får tilgang til alt innhold. Velkommen!
